Mandal prestegjeld

Se også: Halsa prestegjeld
Mandal kirke
Foto: Philip Gabrielsen

Mandal prestegjeld, også benevnt Ydre Mandall eller Halse, var et prestegjeld tilhørende Mandal prosti i Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet sogn i tidligere Mandal, nå Lindesnes kommune i Agder fylke, og hovedkirken var Mandal kirke.

Historikk

Marnardalr sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Mandal(en) prestegjeld antas å gå tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]

Aff gammel tid haffuer dette prestegield weridt deelt udj thuende deele, de thuende Kirscher som ligger nogit oppit Landidt, offuer dennem war en Sær SongePrest, och dette hans geld det da kaldiss Øffre Mandal. De andre Kircher som ligger langs Elffuen ud til søen, de kaldiss da Ydre Mandall; offuer disse Kircher waar och en særdeelis Sogneprest.

Da sognepresten i Øvre Mandalen døde, foreslo Jon Simonsen, som var lagmann på Agdesiden ca 1546-75, for øvrigheten, og beskrev "den ringe wilkor" som to sogneprester måtte ha ettersom det var to prestegjeld. Derfor ble de slått sammen til ett prestegjeld med en sogneprest. Da er det med ett Mandal prestegjeld, hvilket bestod av Halse hovedsogn med Holum, Øyslebø, Laudal og Harkmark som annekssogn.[4]

Prestegjeldet er i 1620 omtalt i Graagaas som Mandal Præstegjeld under Mandals Prouistij, tilhørende Stavanger stift. Det bestod på denne tiden av Halszaa hovedkircke, Haaleim kircke, Øszlebø kircke, Løffdal kircke og Harckmarck kircke. Ved kgl.res. av 6. mai 1682 ble prestegjeldet overført til det nye Christianssands stift.[5]

Det vidløftige prestegjeldet bestod til 1788, da det ble delt slik at Holum prestegjeld med Øyslebø og Laudal annekser ble eget sognekall. Da ble Mandal, Halse og Harkmark værende i Mandal prestegjeld.

Mandal prestegjeld dannet grunnlaget for Halse og Harkmark formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[6]

I 1970 ble Holum sogn tilbakeført til Mandal prestegjeld.[7]

Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]

Sogneprester

Navn Periode
Janus Claudius Schelven 1788–1816
Jens Lessøe Fabricius 1816–1842
Niels Nielsen Vogt 1842–1856
Christian Wilhelm Koren 1856–1871
Wilhelm Hansteen 1871–1878
Jens Kristian Ellefsen 1879–1890
Georg Franz Harbitz 1890–1911
Ove Guldberg Arctander 1913–1922
Gabriel Skagestad 1922–1926
Einar Iversen 1926–1939
Erik Thorleif Bjertnes Sundby 1939–1960
Godvin Ousland 1961–1972
Arne Stensager 1972–1989
Frank Inge Kolberg 1989–2001
Per Ragnar Haraldstad 1999–
Prost Sigurd Skjelsbæk 2002–

Kateketer og kapellaner

Navn Periode
Christen Nygaard 1856–1868
Christopher Knudsen 1869–1876
David Vogt 1877–1882
Olaf Eugen Mohr 1882–1897
Andreas Normann Bonde 1897–1905
Reidar Kobro 1905–1913
Andreas Kristian Andersen Grimsø 1914–1918
Ole Bye Minsaas 1919–1920
Frithjof Smith-Gahrsen 1933–1946
Godvin Ousland 1946–1960
Arne Kåre Torgersen 1961–1971
Gunnar Selvik 1971–1976
Hans Erik Hallingstad 1976–1985
Inge Bjørkhaug 1986–1994
Jan Inge Revheim 1984–1999
Per Ragnar Haraldstad 1997–1999
John Gunnar Raen 1991–2000
Håkon Borgenvik 2001–

Kateketer fram til 1913, kapellaner fra 1914.

Organister

Navn Periode
Ludvig Sverre Forwald 1840–1843
Hans Olsen 1843–1864
Theodor Hilde 1864–1871
Oscar Edvard Fredrick Zogbaum 1871–1875
Theodor Hilde 1875–1878
Andreas Skogstad 1878–1888
Kristian Nielsen 1888–1890
Karl Vik 1892–1894
Rudolph Magnus Forwald 1894–1904
Lars Heggen 1904–1912
Bernhard Børresen 1912–1913
John Thorkildsen 1913–1920
Kuno August Henrich Martens 1921–1945
Thomas Julius William Salvesen 1945–1958
Yngvar Lillesund 1958–1979
Lars-Gunnar Velle 1979–1988
Tormod Lindland 1988–
Britt Turid Madsen 1998–

Kirkesogn

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker:[9]

Kilder

Referanser

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1912). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 83. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 62. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ Det Tidligere Mandal prestegjeld. no#: Nemnda. 1969. s. 55. 
  5. ^ Lassen, P.B. (Paul Brodahl) (1883). Beretning om Stiftsstaden Christianssand. no: Grøntoft. s. 89-90. 
  6. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  7. ^ Prestegjeld og sogn i Vest-Agder, arkivverket.no
  8. ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 5. mars 2023. 
  9. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.