Øvre Mandalen prestegjeld

Øyslebø kirke

Øvre Mandalen prestegjeld, Øffre Mandal Prestegield eller Øislebø Prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Mandal prosti i Den norske kirke. Det omfattet Øyslebø og Laudal sogn i tidligere Marnardal, nå Lindesnes kommune i Vest-Agder fylke, og hovedkirken var Øyslebø kirke. Dette lå under Stavanger bispedømme.

Historikk

Øyðslubœr sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Øyslebø prestegjeld antas å gå tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]

Aff gammel tid haffuer dette prestegield weridt deelt udj thuende deele, de thuende Kirscher som ligger nogit oppit Landidt, offuer dennem war en Sær SongePrest, och dette hans geld det da kaldiss Øffre Mandal. De andre Kircher som ligger langs Elffuen ud til søen, de kaldiss da Ydre Mandall; offuer disse Kircher waar och en særdeelis Sogneprest.

Da sognepresten i Øvre Mandalen døde, foreslo Jon Simonsen, som var lagmann på Agdesiden ca 1546-75, for øvrigheten, og beskrev "den ringe wilkor" som to sogneprester måtte ha ettersom det var to prestegjeld. Derfor ble de slått sammen til ett prestegjeld med en sogneprest. Da er det med ett Mandal prestegjeld, hvilket bestod av Halse hovedsogn med Holum, Øyslebø, Laudal og Harkmark som annekssogn.[4]

Referanser

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1905). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 107. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 62. 
  3. ^ Fidjestøl, Ragnar (1997). Øyslebø kirke 200 år. no#: Øyslebø menighetsråd. s. 11. ISBN 8299438403. 
  4. ^ Det Tidligere Mandal prestegjeld. no#: Nemnda. 1969. s. 55. 
Autoritetsdata