Malalai Joya (pashto og persisk: ملالۍ جویا) (født 25. april1978) er en afghansk politiker som er blitt kalt «den modigste kvinne i Afghanistan».[3] Som innvalgt medlem av nasjonalforsamlingen Wolesi Jirga fra Farah provinsen, har hun offentlig fordømt de hun mener er krigsherrer og krigsforbrytere i parlamentet. Hun er en frittalende kritiker av både Taliban og den afghanske regjeringen til Karzai og dens vestlige støttespillere, og er blitt utsatt for flere drapsforsøk på grunn av dette[4]
Liv og virke
Malalai Joya ble valgt inn i den 249 seter store Nasjonalforsamlingen (Wolesi Jirga) i september 2005, som representant for Farah-provinsen, hvor hun bodde og arbeidet inntil hun ble valgt. I dag bor og arbeider hun i Kabul.
Malalai Joya ble særlig kjent i desember 2003, da hun talte høyt og offentlig i Loya Jirga'en – en form for stormøte mellom politiske og religiøse ledere – mot krigsherrernes dominans i Afghanistan. Siden da har hun overlevd flere drapsforsøk og gjemmer sig bak en burka og bevæpnede vakter når hun er ute i det offentlige rom.
Joyas frittalenhet har gitt henne mange fiender som truer med mord og voldtekt. Men enda mer har det gitt henne mange tilhengere, både innen- og utenfor Afghanistan. Hun er en folkehelt og et av de mest populære parlamentsmedlemmer, hun kan samle flere tusen tilhørere. Radiostasjonen BBC har kalt henne Afghanistans mest kjente kvinne.
Tidlig og privat liv
Malalai Joya ble født 25. april1978 i den vesle landsbyen Ziken i det fjellrike distriktet Anar Dara i det vestlige Afghanistan.[5] Malalai er et populært navn i Afghanistan etter en av de store frihetskjemperne i Afghansk historie: Malalai fra Maiwand. Hun er nummer to i rekken av ti barn og den eldste av syv døtre. Tre dager etter hennes fødsel kom den Sovjetiske invasjonen, og de flyttet til Fatah som er hovedbyen i provinsen. Hennes far var medisinerstudent og mistet et bein mens han kjempet i den afghansk-sovjetiske krig. Malalai Joya var fire år da hennes familie flyktet fra Afghanistan til flyktningleirer i Iran og deretter Pakistan. Hun fullførte sin utdannelse i Pakistan og begynte å holde litterære kurs for kvinner på 19. Etter at de sovjetiske troppene forsvant fra Afghanistan, dro Malalai Joya tilbake i 1998 under Talibans regime. Under Talibans styre etablerte hun et barnehjem og helseklinikk og ble snart et talerør mot Taliban. Under Talibans styre begynte hun som undergrunnsaktivist å kalle seg «Joya» – et navn som har en viktig betydning i Afghanistan etter forfatteren og demokraten Sarwar Joya. Malalai Joya er gift.
I mai 2007 ble Joya suspendert fra parlamentet med den begrunnelse at hun hadde fornærmet andre representanter i et TV-intervju. Hennes suspensjon, som for tiden blir anket, har generert protest internasjonalt og appeller for hennes gjeninnsettelse er blitt signert av høyt profilerte forfattere, intellektuelle som Naomi Klein og Noam Chomsky, og politikere inkludert medlemmer av parlamentet fra Canada, Tyskland, Storbritannia, Italia og Spania. Joya er blitt sammenlignet med symbolet på Burmasdemokratibevegelse, Aung San Suu Kyi.
Talen i Loya Jirga
Malalai Joya fikk internasjonal oppmerksomhet i desember 2003, da hun som en valgt delegat til Loya Jirga sammenkalt for å ratifisere Afghanistans grunnlov, snakket ut offentlig mot dominans av krigsherrer. Som svar kalte Sibghatullah Mojaddedi, sjef for Loya Jirga, henne "vantro" og "kommunist". Siden da har hun overlevd fem (per 2009) attentatforsøk, og reiser i Afghanistan under en burka og med væpnede vakter.
Sitat fra World Pulse Magazine (Nr 1, 2005):
… Da det var hennes tur til å fremføre sitt 3 minutters innlegg, tok hun sitt svarte skaut over håret, gikk opp til mikrofonen, og med følelsesmessig elektrisitet fremførte talen som skulle forandre livet hennes.
Da hun snakket, var det et øyeblikks målløs stillhet. Så ble det et opprør, og mikrofonen ble etterhvert slått av. Mannlige mujahedin, noen av dem hadde fysisk våpen med seg, stormet mot henne og ropte. Hun ble tatt under beskyttelse av FNs sikkerhetsstyrker.
I en nasjon der få tør å si ordet «krigsherre» høyt, hadde Joya talt sterkt imot et forslag om å utnevne høye geistlige medlemmer og fundamentalistiske ledere til å lede planleggingsgrupper. Hun innvendte at flere av de religiøse lederne var krigsforbrytere som bør anklages for retten for sine handlinger, ikke nasjonale helter som skal påvirke den nye regjeringen.
Til tross for ordre fra forsamlingens styreleder, nektet Joya å be om unnskyldning.[6]
Joyas kontroversielle standpunkt mot andre medlemmer av Loya Jirga har gitt henne mye popularitet, men også mye kritikk fra hennes politiske motstandere.
Politiske verv og taler
Joya ble valgt inn i den 249-seters nasjonalforsamlingen, eller Wolesi Jirga i september 2005, som en representant for Farah provinsen hvor hun bodde, og fikk det nest høyeste antall stemmer i provinsen.[7]
19. februar 2007 - Joya taler til elevene i en skole for kvinner i Farah
Hun har fortsatt sin holdning mot inkludering av tidligere mujahedin i den nåværende regjeringen i Afghanistan.
BBC har kalt Joya "den mest berømte kvinne i Afghanistan." I et intervu med BBC News 27. januar 2007 kommenterte Joya sin personlige politiske misjon tross kontinuerlig drapstrusler:
De vil drepe meg, men de kan ikke drepe min røst, fordi det vil være stemmen til alle afghanske kvinner. Du kan klippe av en blomst, men du kan ikke stoppe den kommende våren.
Hennes budskap er at krigsherrer ikke skal få lov til å gjemme seg bak «demokratiets maske for å beholde sine stoler» og få fortsette sin dødelige gjerning på bekostning av fattige afghanere som desillusjonerte ikke blir hørt. Krigsherrene er korrupte krigsforbrytere som skal for retten, og uforbederlige narkotikahandlere som har brakt landet i uføre.[8]
Malalai Joya dukket opp på Federal Convention i Canadas New Democratic Party (NDP) i Québec by den 10. september 2006, støtter partileder Jack Layton og NDPs kritikk av den NATO-ledede aksjonen i det sørlige Afghanistan. Hun sa: «Ingen nasjon kan gi frigjøring til en annen nasjon.»[9]
13. september 2006 holdt hun taler på McGill University i Montréal og i University of Ottawa[10], der hun uttrykte sin skuffelse med USAs handlinger i Afghanistan.[11]
Etter talen hennes, skrev professor Denis Rancourt ved University of Ottawa i en artikkel om Joya: «Hennes tale var som en skarp kniv som skjærer seg gjennom det tykke nettet av krigspropagandaen til USA og Canada … Alle parlamentsmedlemmer må ta lærdom av Malalai Joya.[12]»
Da Barack Obama fikk Nobels fredspris, skrev Noam Chomsky i en artikkel for mange media organisert av The New York Times: «Nobels fredspriskomité kunne godt ha gjort et virkelig verdig valg, fremtredende blant dem er den bemerkelsesverdige afghanske aktivist Malalai Joya».[15]
Den 24. november2009, rangerte The New Statesman (England) Malalai Joya på sjetteplass på sin liste over «De 50 personene som betyr mest i dag ... på godt og vondt», og kalte henne «Afghanistans svar på Aung San Suu Kyi».[16]
7. oktober 2008 ble hun hyllet av seks kvinnelige vinnere av Nobels fredspris (Shirin Ebadi, Jody Williams, Wangari Maathai, Rigoberta Menchu, Betty Williams og Mairead Corrigan) i en felles uttalelse som støtter Malalai Joya: «Vi berømmer dette mot, og ber om Joyas gjeninnsettelse i Afghanistans nasjonale parlament … I likhet med vår søster Aung San Suu Kyi er Joya et forbilde for kvinner overalt som prøver å gjøre verden mer rettferdig.[17]»
Selvbiografi
Forsiden på Joyas selvbiografi «Raising My Voice» som finnes i norsk oversettelse med tittelen:«Kvinne blant krigsherrer : Afghanistans modigste stemme»
Hun har skrevet en selvbiografi: «Raising My Voice : The Extraordinary Story of the Afghan Woman Who Dares to Speak Out»[18] som er oversatt til norsk med tittelen: «Kvinne blant krigsherrer : Afghanistans modigste stemme»[5]
.jpg)
