Margaret Debay Rogers (født 1994) er en amerikansk singer-songwriter og plateprodusent fra Easton i Maryland.[2] Etter at sangen hennes «Alaska» ble spilt for Pharrell Williams under et mesterkurs ved Clive Davis Institute of Recorded Music ved New York University Tisch School of the Arts i 2016, fikk hun bred anerkjennelse.[3] Hun har gitt ut to selvutitte album The Echo i 2012 og Blood Ballet i 2014, og to studioalbum Heard It in a Past Life i 2019 og Surrender i 2022. Hun ble nominert til Grammy utgivelsen for «beste nye artist» i 2020.
Biografi
1994–2012: Tidlig liv og The Echo
Maggie Rogers vokste opp på den østlige kysten av Maryland langs bredden av Miles River i Easton. Faren hennes er en nå pensjonert Ford Motor Company- forhandler, og moren hennes er nå en doula.[4] Hun begynte å spille harpe i en alder av syv, og elsket musikken til Gustav Holst og Antonio Vivaldi. Moren til Rogers hørte mye på neo-soul artister som Erykah Badu og Lauryn Hill. Da hun gikk på ungdomsskolen lærte Rogers seg å spille piano og gitar, og hun begynte å skrive låter i åttende klasse.[5] Hun gikk på The Gunston School før hun byttet til og tok eksamen ved St. Andrew's School, en internatskole i Middletown i Delaware. På skolen spilte hun harpe i skoleorkesteret, sang i kor, ble med i et jazzband, lærte banjo, ble interessert i folkemusikk, og lærte seg å programmere. Hun tilbrakte også mange somre på en leirskole i Maine.[6]
Sommeren etter tredjeåret på videregående gikk Rogers på et musikkprogram ved Berklee College of Music og vant programmets låtskriverkonkurranse, noe som fikk henne til å fokusere på å skrive musikk.[7] I løpet av fjerde og siste året på videregående debuterte hun på det lokale talkshowet DelmarvaLife og spilte inn det som ble hennes første album The Echo. Rogers la ved demoene hennes som en del av søknaden til Clive Davis Institute of Recorded Music ved New York University Tisch School of the Arts og ble innvilget plass og startet der i 2012.[8]
2012–2016: Universitetet (bachelor) og Blood Ballet
Ved New York University Tisch School of the Arts vurderte Rogers en karriere som musikkjournalist. I sitt første år jobbet Rogers for musikkjournalisten Lizzy Goodman, hvor hun transkriberte og redigerte hundrevis av timer med intervjuer av store musikere og journalister, som ble samlet inn i Goodmans bok Meet Me in the Bathroom.[9]
I 2014 ga Rogers ut sitt andre album Blood Ballet under hennes andre år på universitetet. Folk-bloggen EarToTheGround Music skrev at albumet «... ber lyttere om å konfrontere dype personlige følelser.» [10] Buzzkill Magazine skrev at Rogers «virkelig begynner å finne folk-aktike føtter» med «Little Joys» fra Blood Ballet.[11]
Rogers utvekslet i Frankrike mens hun var på New York University Tisch School of the Arts. Etter at noen av vennene hennes overbeviste henne om å gå på klubb mens de var i Berlin, oppdaget hun en kjærlighet for dance-musikk. Da hun kom hjem fra Frankrike, begynte Rogers å bruke elementer av dance-musikken i arbeidet hennes.[12][13]
I 2016 etter to år med skrivesperre[14] skrev Rogers «Alaska», en sang hun skrev på femten minutter om et National Outdoor Leadership School-kurs. Hun spilte sangen for Pharrell Williams som besøkte klassen hennes for å vurdere musikkarbeidet til studentene.[15][16][17] Williams sa om sangen: «Jeg har aldri hørt noe som høres slik ut».[18] En video av en synlig rørt Williams som lyttet til sangen gikk viralt i juni, og resulterte i millioner av visninger samt hundretusenvis av avspillinger av The Echo og Blood Ballet .[4][19]
Rogers uteksaminerte fra New York University Tisch School of the Arts i mai 2016 med en bachelorgrad innen musikkteknikk og produksjon, og engelsk.[20][21]
2021–2022: Universitetet (master)
I september 2021 twitret Rogers at hun hadde begynt på Harvard Divinity School hvor hun «studerte spiritualiteten til offentlige samlinger og maktetikken i popkulturen» og for å lære «hvordan man holder kunsten hellig».[22][23][24] Hun ble uteksaminert i mai 2022 med en mastergrad innen religion og offentlig liv, og skrev en avhandling som «undersøkte kulturell bevissthet, spiritualiteten til offentlige samlinger og popmaktens etikk». Studioalbumet hennes Surrender fra 2022 var en del av oppgaven.[22][25] Fra 1. desember 2023 til 31. mai 2024 er Rogers «Religion and Public Life Fellow» ved Harvard Divinity School. Hun vil bruke denne tiden på å utvide arbeidet og forskningen til hennes mastergrad, som utforsket forholdet mellom religion, spiritualitet og popkultur fra hennes utsiktspunkt som utøvende kunstner. [26]
2016–: Musikkarriere
Etter at videoen med Pharrell Williams gikk viralt i 2016 forsøkte flere plateselskaper å signere Rogers.[27] Hun signerte en platekontrakt med Capitol Records der hun lisensierer musikken sin til dem gjennom sitt egne selskap Debay Sounds.[28]
Rogers sin EP Now That the Light Is Fading ble gitt ut 17. februar 2017.
Rogers ga ut sitt debutstudioalbum Heard It in a Past Life 18. januar 2019. Albumet debuterte som nr. 2 på den amerikanske Billboard Hot 200 listen.[29][30]
I november 2019 fikk Rogers en nominasjon for «beste nye artist» ved Grammy utdelingen.[33]
13. november 2020 samarbeidet Rogers med Phoebe Bridgers om en coverversjon av Goo Goo Dolls sin 1998-singel «Iris» som Bridgers sa hun ville lage hvis Donald Trump tapte valget i USA i 2020.[34][35] Sangen ble utgitt i en dag på Bandcamp og ble lastet ned 28 000 ganger hvor fansen kunne betale et valgfritt beløp der alle inntektene gikk til organisasjonen Fair Fight Action.[36][37] Til tross for at den kun var tilgjengelig for kjøp i én dag, endte sangen som nummer én på Digital Songs-listen og som nr. 57 på Billboard Hot 100, noe som gjorde den til begge artistenes første oppføring på sistnevnte liste.[38] Sangen ble også listet i Australia, New Zealand og Skottland.[39][40][41]
18. desember 2020 ga Rogers ut albumet Notes from the Archive: Recordings 2011–2016 via hennes egne label Debay Sounds. Albumet er en samling av sanger hun skrev og spilte inn de ti foregående årene av karrieren. Noen av sangene er fra hennes to første selv-utgitte album The Echo og Blood Ballet. Andre sanger er fra hennes tidligere uutgitte rock-EP fra 2016 og Del Water Gap, et band hun tidligere var med i sammen med Holden Jaffe. Albumet ble gitt ut sammen med en deluxe-versjon der Rogers er stemmen til et auditivt kommentatorspor som snakker gjennom hvert trinn i musikkarrieren hennes som sangene i den delen reflekterer.[42]
Hennes andre studioalbum Surrender ble gitt ut 29. juli 2022. Det inneholder singlene «That's Where I Am», «Want Want» og «Horses». På sporet «Shatter» medvirker Florence Welch fra Florence and the Machine som ekstra vokal i tillegg til at hun spiller tamburin. På sporet «I've Got a Friend» medvirker Clairo og Claud med stemmespor.[43]
27. januar 2023 samarbeidet Rogers med den amerikanske countrystjernen Zach Bryan på singelen «Dawns».[44] Singelen havnet på 42. plass på Billboard Hot 100.[45]
Rogers har uttalt at hun har synestesi, som er en tilstand der to eller flere sanser oppfattes samtidig. I hennes tilfelle er hun i stand til å oppfatte farger som en respons på å høre musikk.[49] Rogers sier at hun er åndelig, men ikke nødvendigvis religiøs.[50]
Aktivisme og filantropi
Sangen hennes «Give a Little» ble skrevet samme dag som «National School Walkout» krevde kongress-aksjoner om våpenkontroll. Hun ble inspirert av aktivismen til studenter over hele landet, og skrev «Give a Little» om empati og samhold. [51]
Rogers har donert inntekter fra varesalg og konserter til American Civil Liberties Union og Planned Parenthood. Hun har samlet inn penger ved å la fansen kunne betale et valgfritt beløp for enkelte sang-nedlastinger, inkludert et cover av Goo Goo Dolls sin låt «Iris» med Phoebe Bridgers, der alle inntektene gikk til veldedige organisasjoner som Brigid Alliance og Fair Fight Action.[52] Hun har uttalt at hun er stolt, høyt og tydelig tilhenger av abort.[53][54]
Diskografi
Studioalbum
2019: Heard It in a Past Life, Debay Sounds
2022: Surrender, Debay Sounds
2024: Don’t Forget Me, Debay Sounds
Selvutgitte album
2012: The Echo
2014: Blood Ballet
Samlealbum
2020: Notes from the Archive: Recordings 2011–2016, Debay Sounds