PROFILPELAJAR.COM

MS «Kong Olav»
	MS «Kong Olav» med VDS' skorsteinsfarger
	Generell info
Skipstype	Hurtigruteskip
Bygget	1964 ved Bergen Mekaniske Verksted (byggenr. 433)
Flaggstat	1964–1997: Stavanger, Stokmarknes, Narvik; 1997 - ––––:
Registerhavn	Stavanger, Stokmarknes, Narvik
Eier	Det Stavangerske Dampskibsselskab (11. april 1964 - april 1978),; Vesteraalens Dampskibsselskab (april 1978 - 1987),; Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (1988 - 2. juli 1997),; Andaman Club (2. juli 1997 - 2018)
Rederi	Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (1988 - 2. juli 1997),; Vesteraalens Dampskibsselskab (april 1978 - 1987),; Det Stavangerske Dampskibsselskab (april 1964 - april 1978)
Status	Hugget i 2018
Sjøsatt	15. november 1963
Overtatt	11. april 1964
Jomfrutur	11. mai 1964
Hugget	2018
Kallesignal	LJRW
IMO‑nr.	6401206
	Tekniske data
Lengde	87,4 meter, 286,7 fot
Bredde	13,3 meter, 43,6 fot
Dypgående	4,6 meter, 15 fot
Toppfart	17,5 knop
Hovedmaskin	Sjusylindret B&W dieselmotor
Ytelse	3 325 bhk
Tonnasje	2 604 brt
Lasteevne	650 dødvekttonn
Passasjerer	510 (Liten kystfart)
Kjøretøy	4
	MS «Kong Olav» på Commons a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Kong Olav» (kallesignal LJRW) var et tidligere hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) i april 1964. Skipet var byggnummer 433 ved Bergens mekaniske verksteder i Solheimsviken, og kostet 16,5 millioner kroner. MS «Kong Olav» gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1964 til 1997. Skipet lå i lang tid i opplag i Burma før hun i 2018 ble hugd opp i Thailand.

Historie

I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Kong Olav» var det 13. nybygget etter krigen. Det var det tredje hurtigruteskipet som ble bygd i Norge etter krigen. Skipet var rederiets tredje hurtigruteskip, og var erstatning for MS «Sanct Svithun» (1950) som forliste på Folda i 1962. Rederiets første hurtigruteskip het DS «Sanct Svithun», og ble senket under krigen. Det Stavangerske Dampskibsselskab valgte derfor å døpe det nye skipet MS «Kong Olav» for å unngå assosiasjoner med de tragiske skjebnene knyttet til «Sanct Svithun»-navnet.

I hurtigruten

Skipet ble sjøsatt 15. november 1963, og overlevert rederiet 11. april 1964. Den 11. mai 1964 startet MS «Kong Olav» på sin første rundtur i hurtigruten. I perioden 1968 til 1972 gikk skipet i ekspressrute med avstikker til Svalbard. I april 1978 ble hun solgt til Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) for 17,5 millioner kroner. Skipet fikk nye skorsteinsfarger og ny hjemmehavn (Stokmarknes), men beholdt navnet. I mars 1986 ble fellesrom og 23 av lugarene oppgradert, samt at 4 nye lugarer ble bygd akter på salongdekket. I tillegg ble hovedmotoren overhalt og skipskranen forut ble skiftet ut. Denne moderniseringen kostet 3,75 millioner kroner. 20. april 1987 grunnstøtte hun ved Rørvik på grunn av svikt i strømforsyningen.

I januar 1988 fusjonerte Vesteraalens Dampskibsselskab med Ofotens Dampskibsselskab (ODS) og dannet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS). På ny fikk skipet nye skorsteinsfarger og ny hjemmehavn (Narvik), men beholdt navnet. 31. juli 1994 grunnstøtte MS «Kong Olav» ved Florø og ble påført stor skade. Den 29. april 1997 ankom MS «Kong Olav» Bergen etter sin siste rundtur i hurtigruten, og ble etter 33 års tjeneste erstattet av det nybygde hurtigruteskipet MS «Nordnorge». Hun ble deretter lagt ut for salg.

Etter hurtigrute-karrieren

Den 2. juli 1997 ble det kjent at skipet var solgt til det Honduras-registrerte rederiet Andaman Club Co Ltd i Bangkok, og hun satte kursen sørover uten å skifte navn. Planen var å bruke skipet som hotell- og kasino-skip utenfor Similan Island i Burma, men lugarene og fasilitetene ombord viste seg å være utilstrekkelige til dette formålet. Skipet hadde fremdeles navnet «Kong Olav» på baugen, men lå ubrukt i burmesisk farvann og forfalt.^[1] ^[2] ^[3]Eieren hadde ikke lagt skipet ut for salg, og forsøk på å kjøpe MS «Kong Olav» for å returnere henne til Norge ble oppgitt i 2013. I februar 2015 ble skipet fotografert i en grunn sideelv til Kra Kanal.^[4] I 2018 ble skipet hugget opp.^[5]^[6] ^[7]

Skipet

Ved levering var MS «Kong Olav»s tonnasje 2 604 bruttoregistertonn, 1 345 nettoregistertonn, og lasteevnen var 650 dødvekttonn. Lasterommene lå forut og hadde totalt et volum på 708 m³. Lasting og lossing foregikk med skipskranen på framdekket, og lasterommene var beskyttet av en luke. På framdekket var det plass til 4 personbiler. MS «Kong Olav» var det eneste skipet i hurtigrutens etterkrigsflåte som var utstyrt med sidepropell i baugen. Sidepropellen var levert av Liaaen verft, og hadde en ytelse på 400 hestekrefter. Hovedmotoren var en 7 sylindret 2-takts Burmeister & Wain dieselmotor type DM 742-VTBF-90 som var lisensbygd ved Akers mekaniske verksted i Oslo. Oppgitt ytelse var 3 325 bhk ved 200 omdreininger i minuttet. Toppfarten ble målt til 17,52 knop, mens normal marsjfart var 15 knop.

Skipet var sertifisert for 700 passasjerer i innaskjærsfart, 510 i liten kystfart og 186 i internasjonal fart. Køyekapasiteten var 220 fordelt på 1. og 2. plass (klasse). I likhet med søsterskipet MS «Lofoten» var salongene samlet på ett dekk med 1. plass utkikkssalong plassert forut på båtdekk. Skorsteinen var bare til pynt; eksosen fra motoren ble sluppet ut gjennom aktermasten.