DS «Kong Haakon» (kallesignal LEGU) var et passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) i august 1904. Skipet var byggnummer 52 ved det nordtyske verftet Schömer & Jensen i Tønning. Skipet ble satt inn i kystpostruten mellom Oslo og Bergen, og fra 1919 til 1927 gikk hun i fast rotasjon i hurtigruten. Hun fortsatte i hurtigruten som avløserskip frem til 1943 da DS «Sanct Svithun» ble senket på Stad, og deretter fortsatte hun i vanlig hurtigrutetrafikk inntil 1950, da hun ble avløst av det nye hurtigruteskipet MS «Sanct Svithun». I 1953 ble skipet solgt til tyske opphuggere.
Historie
Etter overleveringen i begynnelsen av august 1904 la «Kong Haakon» ut på jomfruturen til Sauda med 200 innbudte gjester ombord. Kort tid etter ble hun satt inn i kystpostruten mellom Oslo og Bergen, ruten skipet var bygd for. Her fortsatte hun frem til 1919.[trenger referanse]
Våren 1919 var hurtigrutens seilingsmønster fra før første verdenskrig gjenopprettet. Billettprisene var fordoblet, men transportbehovet var stort, og det var oppgangstider. 1. juli 1919 ble den sjette ukentlige hurtigruteavgangen opprettet, noe som krevde tolv skip. Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) satte inn sitt mest egnede skip «Kong Haakon», mot at Stavanger fikk én ukentlig hurtigruteavgang. Dette var første gang DSD hadde skip i hurtigrutetrafikk. Før «Kong Haakon» ble satt inn i ruten, ble hun ombygd for å tilpasses sin nye rolle. 8. februar hadde skipet en grunnberøring ved Rongevær i Austrheim, Hordaland, og ble satt på grunn for ikke å synke.
Det Stavangerske Dampskibsselskab ønsket å sette inn et nytt spesialbygd hurtigruteskip, og i juli 1927 ble DS «Kong Haakon» erstattet av nybygde DS «Sanct Svithun». DS «Kong Haakon» gikk tilbake i kystpostruten, men fortsatte som avløserskip i hurtigruten.
I april 1940 var «Sanct Svithun» på sitt årlige verkstedopphold, og DS «Kong Haakon» gikk som avløserskip for henne. Ved angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Kong Haakon» på nordgående fra Hammerfest til Havøysund. Alle hurtigruteavganger ble innstilt, og skipet ble rekvirert av de norske myndighetene. Hun fraktet avdelinger fra Alta bataljon sørover til Narvik 19. til 20. april. Etter den norske kapitulasjonen ble skipet returnert til rederiet. I 1942 fikk Det Stavangerske Dampskibsselskab pålegg fra Quislings regjering om å døpe om skipet til «Kong Sverre». 30. september 1943 ble «Sanct Svithun» senket av britiske bombefly ved Stad, og DS «Kong Sverre» tok hennes plass i hurtigruten. I mars 1944 på nordgående ble skipet angrepet av en uidentifisert ubåt ved Stad. 3 torpedoer ble avfyrt, men ingen av dem traff. I Bergen den 20. april 1944 ble DS «Kong Sverre» sterkt skadet av en kraftig eksplosjon i det nederlandske ammunisjonsskipet «Voorbode» som lå ved Festningskaien. DS «Kong Sverre» ble tatt ut av hurtigruten og lå i opplag i Bergen til krigen var over. I mellomtiden ble hun erstattet av Det Stavangerske Dampskibsselskabs DS «Christiania» i hurtigruten.
Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 fikk skipet tilbake sitt opprinnelige navn DS «Kong Haakon». Skipet ble slept til Stavanger og reparert og oppgradert ved rederiets eget verksted på Klasaskjæret. I mars 1946 var skipet ferdig reparert, og ble straks satt inn i hurtigrutetrafikk mellom Trondheim og Kirkenes. I mai 1950 ble DS «Kong Haakon» nok en gang erstattet av et skip ved navn «Sanct Svithun»; Denne gangen var det det nybygde Italia-skipet «Sanct Svithun».
Etter hurtigrute-karrieren
Etter endt hurtigrutekarriere ble «Kong Haakon» liggende i opplag i Stavanger. Hun var gammel og slitt, og modernisering og oppussing ville ikke lønne seg. I januar 1953 ble hun solgt for 230 000 kroner til Eisen & Metall AG i Hamburg, Tyskland for opphugging. Den 23. februar ble hun hentet av slepebåter og slept til Tyskland hvor hun samme år ble hugd opp.
Skipet
Ved levering var «Kong Haakon»s tonnasje 874,03 bruttoregistertonn og 472,59 nettoregistertonn. Etter ombygging i 1945/1946 var tonnasjen 875 bruttoregistertonn og 519 nettoregistertonn. Skipet hadde lasterom foran og aktenfor kjele- og maskinrommet. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 185 psi, bygd av Schömer & Jensen. Oppgitt ytelse var 1 200 ihk (indikerte hestekrefter) og 197 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13,2 knop. DS «Kong Haakon» var i 1907 sertifisert for 300 passasjerer i kystfart og 450 i lokalfart. Skipet var bygd i stål, og hadde tre passasjerklasser.
