Løe

Uteløe på Moneslåtten på Øynaheia i Froland i Aust-Agder.

Løe er en bygning til lagring av høy eller annet tørrfor til husdyr, og for lagring av korn før det blir tresket. Fra gammelt av var det mange løer på en gård, hver med sitt formål. I dag kan begrepet løe brukes om et rom til å lagre for i en større driftsbygning, og det kan brukes som navn på hele bygningen.

Å lø betyr å stable (opp), f.eks ved, stein, stråfôr eller korn.

Kornløer, forløer og uteløer

I det førindustrielle jordbruket hadde gården mange hus, og det kunne være mange løer i et tun og på en gård. Den store løa i gårdstunet var først og fremst for å lagre kornnekene fram til treskinga. Kornløa kunne den også kalles. Bare i den grad det var plass ble denne løa også brukt til å lagre for. Det var som regel egne forløer – noen plassert i tunet, andre var uteløer og plassert vidt omkring i gårdens utmark, på setra, i skogen eller på fjellet. I tunet kunne det være spesielle løer for høy hestene skulle ha i våronna.

Det er i dag vanlig å forveksle betegnelsen løe med låve. Låven var opprinnelig et rom i løa, der kornet ble tresket. I nyere tid har både løa og låven blitt rom i gårdens store driftbygning, og denne bygningen kan kalles både uthus, løe, låve eller fjøs.

Nye typer husdyrfor

Bruken av tørrhøy har minsket i norsk landbruk de siste 50 år. Etter krigen ble det etterhvert vanlig med ensilering, dvs. nedlegging av utørket høy blandet med silosyre i et rørformet loddrettstående bygg som kalles en silo.

Etter ca. 1990 er siloene avløst av rundballene som består av nyslått gras (høy) som rulles i plast sammen med silosyren. Rullen tettes og lagres ute til senere bruk.

Silo og rundballer reduserte behovet for løer til lagring av for til et minimum i dagens jordbruk. Behov for kornløa til lagring av kornnek før tresking forsvant med skurtreskeren.

Løa i nordisk kulturlandskap

Norge er et land der tilnærmet alt husdyrhold var basert på innsamling av vinterfor og inneforing av dyra. Derfor var lagerrom til for en nødvendighet, og løene ble en dominerende bygningstype i det norske kulturlandskapet. Det gjaldt både de små forløene og de store driftsbygningene.

Løe og låve finnes i mange ulike varianter med hensyn til arkitektur og konstruksjonsteknikk overalt hvor korndyrking og/eller husdyrhold dominerer i jordbruket.

Store og små løer og låver fra mange land

Referanser

Litteratur

Kristofer Visted og Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur. J.W.Cappelens forlag. Oslo 1971. Bind I s. 134 - . Digital bok i Bokhylla.no

Eksterne lenker

  • (en) Barns – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata

Content Disclaimer

Informasi ini disarikan dari Wikipedia dan disajikan kembali untuk tujuan edukasi. Konten tersedia di bawah lisensi CC BY-SA 3.0. Kami tidak bertanggung jawab atas ketidakakuratan data yang bersumber dari kontribusi publik tersebut.

  1. The information displayed on this website is sourced in part or in whole from Wikipedia and has been adapted for the purpose of restating it. We strive to provide accurate and relevant information, however:
  2. There is no guarantee of absolute accuracy. Wikipedia is an open, collaborative project that can be edited by anyone, so information is subject to change.
  3. It is not intended to constitute professional advice. The content displayed is for informational and educational purposes only. For important decisions (e.g., medical, legal, or financial), please consult a professional.
  4. Content copyright. Wikipedia is licensed under the Creative Commons Attribution-ShareAlike License (CC BY-SA). This means that content may be reused with appropriate attribution and shared under a similar license.
  5. Responsible use. Any risk arising from the use of information from this website is entirely the responsibility of the user.