PROFILPELAJAR.COM

Luftskipet R101 var det ene av to britiske stive (rigid) luftskip som ble bygget i 1929 som en del av den britiske regjerings program om å utvikle to sivile luftskip, som skulle kunne brukes i langdistanseruter innen Det britiske imperiet. Skipet var tegnet og bygget av en arbeidsgruppe som var oppnevnt av luftfartsministeriet. Byggingen foregikk i konkurranse med et privat, men regjeringsstøttet R100 som ble bygget samtidig. Da det ble bygget var det verdens største farkost^[1] med sine 223 meter i lengde, og det ble ikke overgått før luftskipet «Hindenburg» ble lansert syv år senere.

Planlegging og bygging

Etter prøveflyvninger og etterfølgende modifikasjoner hvor lengden ble øket med 14 m,^[2] endte skipets jomfrutur til India med at skipet havarerte den 5.oktober 1930 i Frankrike. Ved havariet hadde skipet 54 personer ombord, og 48 av disse omkom i havariet.^[3] Blant de omkomne var luftfartsministeren som hadde iverksatt programmet, mange høyere embetsmenn og nærmest alle konstruktører fra arbeidsgruppen Royal Airship Works.

Slutten på programmet

Havariet av R101 satte et endelig punktum for det britiske luftskipsprogrammet. Det var en av de verste luftskip-ulykkene på 1930-tallet. Tapet av menneskeliv var høyere enn de 35 som omkom under Hindenburg-katastrofen i 1937. Den senere kjente forfatter Nevil Shute Norway har i sin selvbiografi Slide Rule: Autobiography of an Engineer (ikke oversatt til norsk) beskrevet arbeidet med de to skipene: Shute karakteriserer R100 som et pragmatisk og konservativt design og R101 som ekstravagant og over-ambisiøst, men et mål med konstruksjonen av R101 var å teste ulike tilnærminger bevisst, og å komme lenger enn den da eksisterende teknologi.^[4] Shute innrømmet senere at mye av hans kritikk av byggeteamet for R101 var urettferdig.^[5]