Lothar Bisky vokste opp i Vest-Tyskland i Brekendorf i Schleswig-Holstein og innvandret til DDR i 1959 18 år gammel, fordi den finansielle situasjonen i familien hans tillot ikke at han kunne ta abitur i Vest-Tyskland. Senere studerte han i Berlin og Leipzig og jobbet som medieviter. Han ble medlem i SED i 1963.
Karriere
Fra 1980 til 1986 arbeidet han som dosent ved Akademie für Gesellschaftswissenschaften beim Zentralkomitee der SED. I 1986 ble han professor for film- og fjernsynsvitenskap og rektor i høyskolen Hochschule für Film und Fernsehen (HFF) i Potsdam.
For offentligheten ble han første gang synlig da han talte på den største demonstrasjonen under den fredelige revolusjonen i DDR på 4. november1989 på Alexanderplatz i Berlin med 500000 deltakere.
Lothar Bisky var første gang leder for SEDs etterfølgerparti, som da het Partei des Demokratischen Sozialismus (PDS), fra 1993 til 2000. I 2003 ble han igjen valgt til partiets leder. Fra 2007 etter sammenslåingen med partiet WASG til partiet Die Linke var han partiets leder sammen med Oskar Lafontaine. I valget 2009 ble han medlem i Europaparlamentet. Derfor stilte han ikke igjen i valget til partileder i Die Linke i 2010.
Lothar Bisky er omstridt på grunn av sin mulige Stasi-fortid. Ved valget i 2005 ble han valgt inn i Forbundsdagen og forsøkte å bli valgt til en av parlamentets 6 visepresidenter. Han tapte i alle fire valgomgangene på grunn av de andre partienes skepsis mot ham som følge av mistankene om hans Stasi-fortid. Det såkalte Rosenholz-arkivet inneholder to kartotekkort hvor Bisky fra 1966 er registrert i Stasis utenlandsetterretningstjenste HVA med dekknavnet «Bienitz» og fra 1987 med dekknavnet «Klaus Heine». Bisky hevder å ha hatt «de vanlige kontaktene» til Stasi, men nekter for å ha underskrevet en forpliktelseserklæring.
Da Lothar Bisky ble rektor i filmhøyskolen HFF i Potsdam, ble han et emne til Stasis Hovedavdeling HA XX/7 som var ansvarlig for kontrollen av radio, film og TV. Overfor HA XX/7 beskrev HVA Lothar Bisky som «en pålitelig kamerat» som «strengt følger anvisninger og alltid er ærlig overfor Ministeriet for statssikkerhet».[8]
I 2007 betvilte Bisky i offentligheten at det hadde eksistert en formell ordre om å skyte flyktninger ved Berlinmuren, til tross for at drapene på flyktninger er allment kjent. Uttalelsen ble kritisert også av folk innenfor hans eget parti.
