Lorentz Eldjarn (født 23. mars1920 i Måsøy, død 11. februar2007 i Bærum) var en norsk lege med doktorgrad som var professor ved Universitetet i Oslo. Han ledet utviklingen av norske sykehus-laboratorier fra 1950-tallet og utover.[1] Han hadde examen artium 1939 og var fengslet på Grini 1943–45 der han med Olav Foss bygde sykehus-laboratorium. Etter cand.med. eksamen i 1947 studerte han kjemi et par år, var assistent ved Fysiologisk Institutt 1949-50 og i 1950 gjest hos den svenske biokjemikeren Hugo Theorell som vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1955. Eldjarn ledet fra 1951 lab-oppbyggingen ved Radiumhospitalet der han ble overlege ved biokjemisk avdeling. Samtidig forsket han og disputerte for dr.med. graden i 1954 på avhandlingen The metabolism of cystamine and cysteamine. Studies on the formation of taurine in mammals, og var fra 1959 ved Rikshospitalet der han overtok professoratet i klinisk kjemi etter Asbjørn Følling.[2] Eldjarn stod bak den nye Statens fysiokjemikerskole i 1967.
Eldjarn etablerte i 1963 Sero A/S som laget utstyr for prøvetaking og meldte i 1978 overgang dit fra universitetet.[3]
Verv og utmerkelser
Skandinavisk Selskap for Klinisk Kjemi og Klinisk Fysiologi, formann 1961–63
