PROFILPELAJAR.COM

Artikkelen inngår i serien om Valg

Grunnleggende
Representativt demokrati Valgkrets Stemmerett · Stemmeplikt Tilbakekallingsvalg
Valgordning
Direkte valg Indirekte valg · Valgkollegium Flertallsvalg Personvalg Forholdstallsvalg Sainte-Laguës metode Listevalg Preferansevalg Kumulasjon Sperregrense Utjevningsmandat Overskuddsmandat

Listevalg er en valgordning der velgerne gir stemmer til en liste med kandidater og ikke direkte til den enkelte kandidat. Listevalg kan brukes ved forholdstallsvalg^[1], eller, som i Kamerun, Tsjad, Djibouti og Singapore ved majoritetsvalg der listen med flest stemmer får inn alle eller en andel av sine kandidater.^[2]

Valgprosessen

Ved listevalg vil en nominasjonskomité, for eksempel fra et politisk parti, opprette en prioritert valgliste med kandidater som stiller til valg. Hvor mange kandidater fra denne listen som velges, står i forhold til antall stemmer listen får. I listevalg med lukkede lister velger man kun parti, og de som velges er ansvarlig overfor partiet. I listevalg med åpne lister kan velgerne endre prioriteringen internt på listen ved å kumulere eller stryke navn fra listen, og med frie lister kan man legge til navn fra andre lister. Forskjellige typer åpne lister er utbredt, særlig i Europa, og brukes i hele Skandinavia,^[3]^[4]^[5] mens lukkede lister er noe mindre vanlig, men brukes bl.a. i nasjoner som Russland, Spania og Tyrkia.^[6]^[7]^[8]

Opptelling

Først fordeles mandatene basert på stemmer til hver liste, deretter fordeles personstemmer som bestemmer hvem som velges fra hver liste.^[9]

I et system med valgkvote trengs det et bestemt antall stemmer for å få ett mandat, og hver liste får så mange mandater som antall ganger de når kvoten.

I et system som bruker deletall, som i Norge, deler man antall stemmer til listen med et tall bestemt av opptellingsmetoden. Når en kandidat er valgt fra listen, går man til neste tall, og listen med den største kvotienten får den neste kandidaten.

Opptellingsmetoder som kan brukes er blant annet:^[10]

d'Hondts metode, eller heletallsmetoden, som deler på: 1 - 2 - 3 - 4 - 5 - …
Sainte-Laguës metode som deler på: 1 - 3 - 5 - 7 - 9 - …
Sainte-Laguës modifiserte metode som deler på: 1,4 - 3 - 5 - 7 - 9 - …
Imperiali-metoden som deler på: 1 - 1,5 - 2 - 2,5 - 3 - …

Listevalg i Norge

Bruken av valglister er et av hovedprinsippene i den norske valgordningen ^[11], og listevalg brukes ved offentlige valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyre, samt innen Den norske kirke til menighetsråd og, fra 2015, bispedømmeråd. Ved offentlige politiske valg i Norge trykkes valglistene på stemmeseddelen.

Norge bruker åpne lister ved offentlige valg, men har forskjellige regler for Stortings- fylkestings- og kommune-valg.^[12] Ved stortingsvalg kan man kun stryke eller endre rekkefølge. Ved fylkestingsvalg kan man kumulere, mens man med kommunevalg har en helt åpen liste der også andre navn kan legges til.

I 2011 ble professor Frank Aarebrot valgt som varamann til Årstad menighetsråd med bare èn stemme etter et listevalg.^[13] Det skjedde fordi det kun fantes èn liste, og at denne inneholdt for få navn til å dekke alle vervene, slik at en enkelt personstemme til Aarebrot på den åpne lista gjorde ham lovlig valgt.

Fordeler og ulemper

Listevalg er en effektiv ordning i valgkretser med flere kandidater fra forskjellige partier. Inndelingen i valgkretser, regler for utjevningsmandater, sperregrense og opptellingsmetode påvirker resultatet av listevalg. Listevalg sammen med majoritetsvalg der listen med flest stemmer får inn alle kandidatene anses i utgangspunktet som udemokratisk ettersom det ikke blir noen opposisjon eller representasjon fra minoritetspartier. I 1997 førte valget i Djibouti til at alle 65 medlemmene i parlamentet kom fra samme liste. Listen fikk 78,56% av stemmene, og valgoppslutningen var 56,7%.^[14]

Mange anser det som en fordel at listevalg sikrer en balansert representasjon for eksempel med hensyn på kjønn, bakgrunn eller alder, avhengig av hva som er vektlagt i nominasjonsprosessen.^[15] Ulemper med listevalg er at forholdet mellom velgerne og de valgte er svakere, at de politiske partiene får svært stor makt, og at populære enkeltkandidater uten en fast partitilknytning i praksis er vanskelige å få valgt.