Liste over tysk-romerske monarker gjelder konger i Østfrankerriket etter traktaten i Verdun, og keiserne i det etterfølgende hellige tysk-romerske rike. Tillegget av den tyske nasjon (latin Nationis Germanicæ) ble brukt fra sent på 1400-tallet.[1]
Kongene ble valgt av kurfyrstene, og førte tittelen Romanorum Rex (romersk konge)[2], og etter å ha blitt kronet av paven i Roma tittelen Romanorum Imperator (romersk keiser).[3] Fra og med Maximilian I ble den formelle kroning i Roma utelatt. Det skyldtes at Maximilian ønsket å sikre seg mot et angrep fra Frankrike. Det var ingen demonstrasjon avvisning av Roma som kroningsby.[4]
Konrad
Saksiske Ottoer
Salisk-frankiske herskere
Supplinburg
Hohenstaufere
1198: Dobbeltvalg av to tyske konger, Filip av Schwaben og Otto av Braunschweig, den senere Otto IV. Begge søkte pave Innocens IIIs støtte for sitt kandidatur til keiserverdigheten; han valgte i 1200/01 å støtte Otto, i sin Dekretale Venerabilem forbeholdt han seg det siste ord og bekreftet dermed Ottos krav på keiserverdigheten. I 1208 ble Filip myrdet, og først i 1209 ble Otto kronet:
Hohenstaufere
Forskjellige hus
- Rudolf I av Habsburg, 1273–1291
- Adolf av Nassau, 1292–1298
- Albrecht I av Tyskland, Habsburg, 1298–1308
- Henrik VII, 1308–1313
- Ludvig IV, Wittelsbach 1314–1347
- Karl IV, 1347–1378
- Wenzel, 1378–1400
- Ruprecht III av Pfalz, Wittelsbach, 1401–1410
- Sigismund 1410–1437
Se også
Referanser
- ^ Ehlers, Joachim. Die Entstehung des Deutschen Reiches. München. s. 97.
- ^ «King of the Romans». www.holyromanempireassociation.com. Besøkt 6. oktober 2024.
- ^ «Complete List of the Holy Roman Emperors». www.holyromanempireassociation.com. Besøkt 6. oktober 2024.
- ^ Biographie, Deutsche. «Maximilian I. - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (på tysk). Besøkt 6. oktober 2024. «M. dachte nur an eine vorläufige Sicherung seines Kaisertitels gegen einen möglichen Übergriff Frankreichs, keineswegs an einen dauernden Verzicht auf die Kaiserkrönung durch den Papst in Rom.»
Autoritetsdata