Liste over sfæriske objekter i solsystemet

Artikkelen inngår i serien om

Objekter i solsystemet


Lister

Etter bane

Etter størrelse

Etter oppdagelse

I hydrostatisk likevekt

Måner

Småplaneter

Nummererte småplaneter

00 001–1 000 · 01 001–2 000 · 02 001–3 000 · 03 001–4 000 · 04 001–5 000 · 05 001–6 000 · 06 001–7 000 · 07 001–8 000 · 08 001–9 000 · 09 001–10 000 · 10 001–11 000 · 11 001–12 000 · 12 001–13 000 · 13 001–14 000 · 14 001–15 000 · 15 001–16 000 · 16 001–17 000 · 17 001–18 000 · 18 001–19 000 · 19 001–20 000

Liste over sfæriske objekter i solsystemet omfatter himmellegemer i solsystemet som har oppnådd hydrostatisk likevekt. Et objekt i hydrostatisk likevekt er stort nok til at tyngdekraften gir det en avrundet (ellipsoidisk) form.

Det største objektet i solsystemet er solen. Dens baneegenskaper i denne listen står i forhold til det galaktiske sentrum. Alle andre objekter er listet etter avstander fra solen. Den 24. august 2006 vedtok Den internasjonale astronomiske union (IAU) en definisjon på en planet: Det er et legeme med hydrostatisk likevekt som går i en bane rundt solen eller en annen stjerne, og som også har «ryddet» nabolaget rundt sin egen bane.[1] En planet kontrollerer objekter som går i bane i dens nærhet, og er ikke en del av en populasjon. Ifølge denne definisjonen finnes det åtte planeter i solsystemet.

IAUs definisjon innbefatter også en egen klasse kalt dvergplaneter. De er objekter med planetmasse som kretser rundt solen. Ulikt planeter tilhører de en populasjon, og har ikke «ryddet» sitt nabolag. Det finnes fem offisielle dvergplaneter i solsystemet. Etterhvert som kunnskapen om solsystemet øker, vil trolig mange flere objekter få status som dvergplaneter. Denne listen omfatter også et utvalg av potensielle dvergplaneter.

I tillegg er 19 kjente naturlige satellitter massive nok til å ha oppnådd hydrostatisk likevekt.[2] De roterer ikke rundt solen, og er derfor per definisjon verken planeter eller dvergplaneter.

De resterende objektene, som mangler hydrostatisk likevekt, omtales som smålegemer i solsystemet.

Solen

Utdypende artikkel: Solen

Solen er en hovedseriestjerne med spektralklasse G2V. Den utgjør nesten 99,9 % av all massen i solsystemet.[3]

Solen[4][5]
Astronomisk symbol[q] Sun
Gjennomsnittsavstand
fra galaktisk sentrum 		km
lysår 		~2,5×1017
~26 000
Gjennomsnittlig radius km
:J[f] 		696 000
109
Overflateareal km2
:J[f] 		6,0877×1012
11 990
Volum km³
:J[f] 		1,4122×1018
1 300 000
Masse kg
:J[f] 		1,9891×1030
332 946
Tetthet g/cm³ 1,409
Gravitasjon ved ekvator m/s² 274,0
Unnslipningshastighet km/s 617,7
Rotasjonsperiode dager[g] 25,38
Omløpstid rundt galaktisk sentrum[6] millioner år 225–250
Gjennomsnittlig banefart[6] km/s ~220
Aksehelning[i] to the ecliptic ° 7,25
Aksehelning[i] to the galactic plane ° 67,23
Gjennomsnittlig overflatetemperatur K 5 778
Gjennomsnittlig koronal temperatur[7] K 1–2×106
Fotosfærisk sammensetning H, He, O, C, Fe, S

Planeter

Utdypende artikler: Planet, terrestrisk planet og gasskjempe

Planeter er både store nok til å ha oppnådd hydrostatisk likevekt og å ha ryddet sitt eget nabolag for lignende objekter. Det finnes fire terrestriske planeter og fire gasskjemper i solsystemet. Gasskjempene utgjør mer enn 99 % av massen i solsystemet når man ikke regner med solens masse.

Terrestriske planeter

Merkur[8] Venus[9] Jorden[10] Mars[11]
Astronomisk symbol[q] Mercury Venus Earth Mars
Gjennomsnittsavstand
fra solen 		km
AE 		57 909 175
0,38709893 		108 208 930
0,72333199 		149 597 890
1,00000011 		227 936 640
1,52366231
Radius ved ekvator km
:J[f] 		2 439,64
0,3825 		6 051,59
0,9488 		6 378,1
1 		3 397,00
0,53226
Overflateareal km²
:J[f] 		75 000 000
0,1471 		460 000 000
0,9010 		510 000 000
1 		140 000 000
0,2745
Volum km³
:J[f] 		6,083×1010
0,056 		9,28×1011
0,87 		1,083×1012
1 		1,6318×1011
0,151
Masse kg
:J[f] 		3,302×1023
0,055 		4,8690×1024
0,815 		5,9742×1024
1 		6,4191×1023
0,107
Tetthet g/cm³ 5,43 5,24 5,515 3,940
Gravitasjon ved ekvator m/s² 3,70 8,87 9,81 3,71
Unnslipningshastighet km/s 4,25 10,36 11,18 5,02
Rotasjonsperiode[g] dager 58,646225 −243,0187[h] 0,99726968 1,02595675
Omløpstid[g] år 0,2408467 0,61519726 1,0000174 1,8808476
Gjennomsnittlig banefart km/s 47,8725 35,0214 29,7859 24,1309
Eksentrisitet 0,20563069 0,00677323 0,01671022 0,09341233
Inklinasjon[f] ° 7,00 3,39 0[10] 1,85
Aksehelning[i] ° 0,0 177,3 23,44 25,19
Gjennomsnittlig overflatetemperatur K 440–100 730 287 227
Gjennomnsittlig lufttemperatur[k] K 288
Atmosfærisk sammensetning He  Na+  P+  CO2  N2 N2  O2 CO2  N2  Ar
Antall kjente måner[v] 0 0 1 2
Ringer? Nei Nei Nei Nei
Planetarisk diskriminant[l][o] 9,1×104 1,35×106 1,7×106 1,8×105

Gasskjemper

Jupiter[12] Saturn[13] Uranus[14] Neptun[15]
Astronomisk symbol[q] Jupiter Saturn Uranus Neptune
Gjennomsnittsavstand
fra solen 		km
AE 		778 412 010
5,20336301 		1 426 725 400
9,53707032 		2 870 972 200
19,19126393 		4 498 252 900
30,06896348
Radius ved ekvator km
:J[f] 		71 492,68
11,209 		60 267,14
9,449 		25 557,25
4,007 		24 766,36
3,883
Overflateareal km²
:J[f] 		64 000 000 000
125,5 		44 000 000 000
86,27 		8 100 000 000
15,88 		7 700 000 000
15,10
Volum km³
:J[f] 		1,431×1015
1 321,3 		8,27×1014
763,59 		6,834×1013
63,086 		6,254×1013
57,74
Masse kg
:J[f] 		1,8987×1027
318 		5,6851×1026
95 		8,6849×1025
14 		1,0244×1026
17
Tetthet g/cm³ 1,33 0,70 1,30 1,76
Gravitasjon ved ekvator m/s² 23,12 10,44 8,69 11,00
Unnslipningshastighet km/s 59,54 35,49 21,29 23,71
Rotasjonsperiode[g] dager 0,41354 0,44401 −0,71833[h] 0,67125
Omløpstid[g] år 11,862615 29,447498 84,016846 164,79132
Gjennomsnittlig banefart km/s 13,0697 9,6724 6,8352 5,4778
Eksentrisitet 0,04839266 0,05415060 0,04716771 0,00858587
Inklinasjon[f] ° 1,31 2,48 0,76 1,77
Aksehelning[i] ° 3,12 26,73 97,86 29,58
Gjennomsnittlig overflatetemperatur K 152 [j] 134 [j] 76 [j] 72 [j]
Gjennomnsittlig lufttemperatur[k] K 165 135 76 73
Atmosfærisk sammensetning H2  He H2  He H2  He  CH4 H2  He  CH4
Antall kjente måner[v] 64 62 27 13
Ringer? Ja Ja Ja Ja
Planetarisk diskriminant[l][o] 6,25×105 1,9×105 2,9×104 2,4×104

Dvergplaneter

Utdypende artikkel: Dvergplanet

Nøkkel
Ceres Plutoide

Dvergplaneter er store nok til å ha oppnådd hydrostatisk likevekt, men ikke store nok til å ha ryddet sitt eget nabolag for lignende objekter. Det finnes fem kjente objekter i denne kategorien. Ceres ligger i asteroidebeltet, mellom banene til Mars og Jupiter. De andre ligger utenfor Neptuns bane og har en underinndeling som plutoider.

Offisielle dvergplaneter

IAU anerkjenner disse objektene som dvergplaneter:

Ceres[16] Pluto[17] Haumea[18] Makemake[19] Eris[20]
Astronomisk symbol[q] Ceres Pluto
Småplanetbetegnelse 1 134340 136108 136472 136199
Gjennomsnittsavstand
fra solen 		km
AE 		413 700 000
2,766 		5 906 380 000
39,482 		6 484 000 000
43,335 		6 850 000 000
45,792 		10 210 000 000
67,668
Gjennomsnittlig radius km
:J[f] 		471
0,0738 		1 148,07
0,180 		575
0.1537[21] 		750+200
−100
0,12[21] 		1 200
0,19[21]
Volum km³
:J[f] 		4,37×108
0,0005[b] 		6,33×109
0,007 		1,3–1,6×109
0,001[y] 		1,8×109
0,002[b] 		7,23×109
0,008[b]
Overflateareal km²
:J[f] 		2 800 000
0,0055[a] 		17 000 000
0,0333 		6 800 000
0,0133[z] 		7 000 000
0,015[a] 		18 000 000
0,0353[a]
Masse kg
:J[f] 		9,5×1020
0,00016 		1,3×1022
0,0022 		4,2 ± 0.1×1021
0,0007[22] 		4×1021
0,0007 		1,7×1022
0,0028[23]
Tetthet g/cm³ 2,08 2,0 2,6–3,3[24] 2,0[c] 2,25[c]
Gravitasjon ved ekvator m/s² 0,27[d] 0,60 0,44[d] 0,5[d] ~0,8[d]
Unnslipningshastighet km/s[e] 0,51 1,23 0,84 0,8 1,37
Rotasjonsperiode[g] dager 0,3781 −6,38718[h] 0,167 ? ?
Omløpstid[g] år 4,599 247,92065 285,4 309,9 557
Gjennomsnittlig banefart km/s 17,882 4,7490 4,484[o] 4,4[o] 3,436[n]
Eksentrisitet 0,080 0,24880766 0,18874 0,159 0,44177
Inklinasjon[f] grader 10,587 17,14175 28,19 28,96 44,187
Aksehelning[i] grader 4 119,61 ? ? ?
Gjennomsnittlig overflatetemperatur[w] K 167[25] 40[26] <50[27] 30 30
Atmosfærisk sammensetning H2O, O2 N2, CH4 N2, CH4.[28] N2, CH4[29]
Antall kjente måner[v] 0 5 2[30] 0[31] 1[32]
Planetarisk diskriminant[l][o] 0,33 0,077 0,023 0,02 0,10

Mulige dvergplaneter

Se også: Smålegemer i solsystemet

Disse transneptunske objektene (TNO) er teoretisk store nok til å bli gitt status som dvergplaneter i fremtiden. Ytterligere 30 TNOer kan til slutt bli inkludert.[2] Orcus, Quaoar og Salacia har kjente måner som har gjort det mulig å beregne massen til systemet. De to førstnente er mer massive enn 5×1020 kg som er anbefalt av IAUs forslag fra 2006.[33]

Orcus[34] Ixion[35] 2002 MS4[36] Salacia[37] Varuna[38] 2005 UQ513[39] Quaoar[40]
Småplanetnummer 90482 28978 307361 120347 20000 202421 50000
Store halvakse km
AE 		5 896 946 000
39,419 		5 935 999 000
39,68 		6 273 000 000
41,93 		6 311 000 000
42,19 		6 451 398 000
43,13 		6 479 089 380
43,31 		6 493 296 000
43,6
Gjennomsnittlig radius[s] km
:J[f] 		473
0,0742 		402
0,063 		467[41]
0.073 		427[42]
0.067 		508
0,08 		460
0,072[aa] 		422
0,066
Overflateareal[a] km²
:J[f] 		2 811 462
0,0055 		2 030 775
0,00398 		? ? 1 091 000
0,00636 		2 659 044
0,0052 		2 237 870
0,00439
Volum[b] km³
:J[f] 		443 273 768
0,0004 		272 123 951
0,0002 		? ? 549 135 785
0,0005 		407 720 083
0,0003 		314 793 649
0,0002
Masse[t] kg
:J[f] 		6,32×1020[43]
0,0001 		5,4×1020
0,00009 		? 4,5×1020[44]
0.000075 		5,5×1020
0,00009 		8,2×1020
0,0001 		(2,1–2,9)×1021[45]
0,0004
Tetthet[t] g/cm³ 1,5±0,3[43] 2,0 ? 1.16[44] 0,9992[46] 2,0 >2,8[45]
Gravitasjon ved ekvator[d] m/s² 0,27 0,22 ? 0,11 0,14 0,26 0,24
Unnslipningshastighet[e] km/s 0,50 0,42 ? 0.43 0,38 0,49 0,45
Rotasjonsperiode[g] dager ? ? ? 0,25 0,13216[46] ? ?
Omløpstid[g] år 247,492 249,95 271,53 274,03 283,20 285,12 287,97
Gjennomsnittlig banefart km/s 4,68 4,66 ? ? 4,53 4,52 4,52
Eksentrisitet 0,22552 0,242 0,148 0,10312 0,051 0,145 0,038
Inklinasjon[f] grader 22,5 19,6 17,693 23,9396 17,2 25,69 8
Gjennomsnittlig overflatetemperatur[w] K ~42 ~43 ? ? ~43 ~41 ~41
Antall kjente måner 1[47] 0 0 1 0 0 1[48]
Planetarisk diskriminant[l][o] 0,003 0,0027 <0,1 <0,1 0,0027 0,003 0,0015
Absolutt størrelsesklasse (H) 2,30 3,20 3,7 4,2 3,70 3,40 2,71
2002 TC302[49] 2007 OR10[50] 2007 UK126[51] 2005 QU182[52] Sedna[53]
Småplanetnummer 84522 225088 229762 90377
Store halvakse km
AE 		8 264 380 000
55,24 		10 072 433 340
67,33 		11 032 000 000
73,74 		16 991 749 800
113,58 		78 668 000 000
525,86
Gjennomsnittlig radius[s] km
:J[f] 		600
0,094 		<700
0,11[aa] 		440
0,07[aa] 		525
0,08[aa] 		<950
0,149
Overflateareal[a] km²
:J[f] 		4 521 600
0,00887 		6 157 522
0,012 		2 432 849
0,005 		3 463 606
0,007 		11 341 150
0,0222
Volum[b] km³
:J[f] 		904 320 000
0,0008 		1 436 755 040
0,001 		356 817 905
0,0002 		606 131 033
0,0004 		3 591 364 000
0,0033
Masse[t] kg
:J[f] 		1,8×1021
0,0003 		2,9×1021
0,0005 		7,1×1020
0,0001 		1,2×1021
0,0002 		7,2×1021
0,0012
Tetthet[t] g/cm³ 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0
Gravitasjon ved ekvator[d] m/s² 0,34 <0,39 0,25 0,29 <0,5
Unnslipningshastighet[e] km/s 0,63 <0,74 0,46 0,55 <1,0
Rotasjonsperiode[g] dager ? ? ? ? 0,42[54]
Omløpstid[g] år 410,62 552,52 633,28 1 210,53 12 059,06
Gjennomsnittlig banefart km/s 3,93 3,63 3,25 2,79 1,04
Eksentrisitet 0,292 0,5 0,490 0,675 0,855
Inklinasjon[f] grader 35 30,7 23,37 14,03 11,93
Gjennomsnittlig overflatetemperatur[w] K ~38 ~30 ~32 ~25 ~12
Antall kjente måner 0 0 0 0 0
Planetarisk diskriminant[l][o] 0,335 0,18[x] 0,036[x] 0,007[x] ?[x]
Absolutt størrelsesklasse (H) 3,8 1,7 3,40 3,40 1,58

Runde satellitter

Se også: Liste over naturlige satellitter

Det finnes 19 naturlige satellitter i solsystemet som er massive nok til å ha hydrostatisk likevekt. Neptun-månen Proteus er ikke i hydrostatisk likevekt, men er noe større enn Mimas – den minste av de 19 runde månene.[ab] Satellittene er listet først i rekkefølge fra solen, så etter avstand fra moderlegemet.

Månen[55] Io[56] Europa[57] Ganymedes[58] Callisto[59]
Astronomisk symbol[q] Moon
Gjennomsnittsavstand
fra moderlegemet: 		km 384 399 421 600 670 900 1 070 400 1 882 700
Gjennomsnittlig radius km
:J[f] 		1 737,1
0,273 		1 815
0,286 		1 569
0,245 		2 634,1
0,413 		2 410,3
0,378
Overflateareal[a] km²
:J[f] 		37 930 000
0,074 		41 910 000
0,082 		30 900 000
0,061 		87 000 000
0,143 		73 000 000
0,143
Volum[b] km³
:J[f] 		2,2×1010
0,02 		2,53×1010
0,02 		1,59×1010
0,07 		7,6×1010
0,15 		5,9×1010
0,05
Masse kg
:J[f] 		7,3477×1022
0,0123 		8,94×1022
0,015 		4,80×1022
0,008 		1,4819×1023
0,025 		1,0758×1023
0,018
Tetthet[c] g/cm³ 3,3464 3,528 3,01 1,936 1,83
Gravitasjon ved ekvator[d] m/s² 1,622 1,796 1,314 1,428 1,235
Unnslipningshastighet[e] km/s 2,38 2,56 2,025 2,741 2,440
Rotasjonsperiode dager[g] 27,321582
(bundet)[m] 		1,7691378
(bundet) 		3,551181
(bundet) 		7,154553
(bundet) 		16,68902
(bundet)
Omløpstid rundt moderlegemet dager[g] 27,32158 1,769138 3,551181 7,154553 16,68902
Gjennomsnittlig banefart[o] km/s 1,022 17,34 13,740 10,880 8,204
Eksentrisitet 0,0549 0,0041 0,009 0,0013 0,0074
Inklinasjon mot moderlegemets ekvator grader 18,29–28,58 0,04 0,47 1,85 0,2
Aksehelning[i][u] grader 6,68 0 0 0–0,33[60] 0
Gjennomsnittlig overflatetemperatur[w] K 220 130 102 110[61] 134
Atmosfærisk sammensetning H  He Na+  K+ Ar SO2[62] O2[63] O2[64] O2  CO2[65]
Ringer? Nei Nei Nei Nei Nei
Mimas[p] Enceladus[p] Tethys[p] Dione[p] Rhea[p] Titan[p] Iapetus[p]
Gjennomsnittsavstand
fra moderlegemet: 		km 185 520 237 948 294 619 377 396 527 108 1 221 870 3 560 820
Gjennomsnittlig radius km
:J[f] 		198,30
0,031 		252,1
0,04 		533
0,083 		561,7
0,088 		764,3
0,12 		2 576
0,404 		735,60
0,115
Overflateareal[a] km²
:J[f] 		490 000
0,001 		799 000
0,0016 		4 940 000
0,01 		3 965 000
0,0078 		7 337 000
0,0144 		83 000 000
0,163 		6 700 000
0,013
Volum[b] km³
:J[f] 		3,3×107
0,00003 		6,7×107
0,00006 		6,3×108
0,0006 		7,4×108
0,0007 		1,9 ×109
0,0017 		7,16×1010
0,066 		1,67×109
0,0015
Masse kg
:J[f] 		3,75×1019
0,000006 		1,08×1020
0,000018 		6,174×1020
0,00132 		1,095×1021
0,0003 		2,306×1021
0,0004 		1,3452×1023
0,023 		1,8053×1021
0,0003
Tetthet[c] g/cm³ 1,15 1,61 0,98 1,48 1,23 1,88 1,08
Gravitasjon ved ekvator[d] m/s² 0,0636 0,111 0,145 0,231 0,264 1,35 0,22
Unnslipningshastighet[e] km/s 0,159 0,239 0,393 0,510 0,635 2,64 0,57
Rotasjonsperiode dager[g] 0,942422
(bundet) 		1,370218
(bundet) 		1,887802
(bundet) 		2,736915
(bundet) 		4,518212
(bundet) 		15,945
(bundet)[m] 		79,322
(bundet)
Omløpstid rundt moderlegemet dager[g] 0,942422 1,370218 1,887802 2,736915 4,518212 15,945 79,322
Gjennomsnittlig banefart[o] km/s 14,32 12,63 11,35 10,03 8,48 5,57 3,265
Eksentrisitet 0,0202 0,0047 0,02 0,002 0,001 0,0288 0,0286
Inklinasjon mot moderlegemets ekvator grader 1,51 0,02 1,51 0,019 0,345 0,33 0,34854
Aksehelning[i][u] grader 0 0 0 0 0 0 0
Gjennomsnittlig overflatetemperatur[w] K 64 75 64 87 76 93,7[66] 130
Atmosfærisk sammensetning H2O, N2, CO2, CH4[67] N2, CH4[68]
Ringer? Nei Nei Nei Nei Ja? Nei Nei
Miranda[r] Ariel[r] Umbriel[r] Titania[r] Oberon[r] Triton[69] Charon[17]
Gjennomsnittsavstand
fra moderlegemet: 		km 129 390 190 900 266 000 436 300 583 519 354 759 17 536
Gjennomsnittlig radius km
:J[f] 		235,8
0,037 		578,9
0,091 		584,7
0,092 		788,9
0,124 		761,4
0,119 		1 353,4
0,212 		603,5
0,095
Overflateareal[a] km²
:J[f] 		700 000
0,0014 		4 211 300
0,008 		4 296 000
0,008 		7 820 000
0,015 		7 285 000
0,014 		23 018 000
0,045 		4 580 000
0,009
Volum[b] km³
:J[f] 		5,5×107
0,00005 		8,1×108
0,0008 		8,4×108
0,0008 		2,06×109
0,0019 		1,85×109
0,0017 		1×1010
0,00958 		9,2×108
0,00085
Masse kg
:J[f] 		6,59×1019
0,00001 		1,35×1021
0,00022 		1,2×1021
0,0002 		3,5×1021
0,0006 		3,014×1021
0,00046 		2,14×1022
0,00358 		1,52×1021
0,00025
Tetthet[c] g/cm³ 1,20 1,67 1,40 1,72 1,63 2,061 1,65
Gravitasjon ved ekvator[d] m/s² 0,08 0,27 0,23 0,39 0,35 0,78 0,28
Unnslipningshastighet[e] km/s 0,19 0,56 0,52 0,77 0,73 1,46 0,58
Rotasjonsperiode dager[g] 1,414
(bundet) 		2,52
(bundet) 		4,144
(bundet) 		8,706
(bundet) 		13,46
(bundet) 		5,877
(bundet) 		6,387
(bundet)
Omløpstid rundt moderlegemet dager 1,4135 2,520 4,144 8,706 13,46 −5,877[h] 6,387
Gjennomsnittlig banefart[o] km/s 6,657 5,50898 4,66797 3,644 3,152 4,39 0,2
Eksentrisitet 0,0013 0,0012 0,005 0,0011 0,0014 0,00002 0,0022
Inklinasjon mot moderlegemets ekvator grader 15,47 4,2 0,26 0,36 0,34 157 ?
Aksehelning[i][u] grader 0 0 0 0 0 0 ?
Gjennomsnittlig overflatetemperatur[w] K 59 58 61 60 61 38[70] 53
Atmosfærisk sammensetning N2, CH4[71]

Fotnoter

Med mindre annet er sitert

«Med mindre annet er sitert» betyr at informasjonen i referansen er tilknyttet hele linjen eller kolonnen i en tabell, med mindre andre referanser spesifikt sier noe annet.

  1. ^  Den planetariske diskriminanten for planeter er hentet fra materiale publisert i Sooter 2006, s. 2513–2519. Planetariske diskriminanter for Ceres, Pluto og Eris hentet fra Soter, 2006. Planetariske diskriminanter for alle andre legemer er kalkulert ut ifra estimater av Kuiperbeltemassen gitt i Iorio 2007, s. 1311–1314.
  2. ^ Informasjon om Saturns satellitter er hentet fra NASA Saturnian Satellite Fact Sheet.
  3. ^ Astronomiske symboler for alle listede objekter, med unntak av Ceres, er hentet fra NASA Solar System Exploration: Planet Symbols. Symbolet for Ceres ble hentet fra materiale publisert av Hilton & Urban Månen er den eneste naturlige satellitten med et astronomisk symbol, og Pluto og Ceres de eneste dvergplanetene.
  4. ^ Informasjon om Uranus' satellitter er hentet fra NASA Uranian Satellite Fact Sheet.
  5. ^ Radius for plutoidekandidatene er hentet fra materiale publisert av Stansberry et al. 2007
  6. ^ Aksehelninger for de fleste satellittene antas å være null ifølge Explanatory Supplement to the Astronomical Almanac: «I fraværet av annen informasjon, antas rotasjonsaksen å være normal på baneplanet.»[72]
  7. ^ Nummer for naturlige satellitter er hentet fra materiale publisert på Sheppard 2013.

Manuelle beregninger (med mindre annet er sitert)

  1. ^  Overflateareal A avledet fra radien ved bruk av , antatt kuleform.
  2. ^  Volum V avledet fra radien ved bruk av , antatt kuleform.
  3. ^  Tetthet avledet fra masseavledningen fra volumet.
  4. ^  Overflategravitasjon avledet fra massen m, gravitasjonskonstanten g og radien r: g*m/r2 .
  5. ^  Unnslipningshastighet avledet fra massen m, gravitasjonskonstanten g og radien r: sqrt((2*g*m)/r).
  6. ^  Banehastigheten er beregnet ved bruk av midlere baneradius og omløpstiden, antatt en sirkulær bane.
  7. ^  Antatt Plutos tetthet på 2,0
  8. ^  Kalkulert ved bruk av formelen hvor Teff =54.8 K at 52 AE, er den geometriske albedo, q=0.8 er faseintegral og er avstanden fra solen i AE. Denne formelen er en forenklet utgave av den i seksjon 2.2 i Stansberry et al. 2007, s. 161 hvor emissiviteten og strålingsparameteren ble antatt lik enhet, og ble erstattet med 4 for å hensynta forskjellen mellom en sirkel og en sfære. All nevnte parametre ble hentet fra samme utgivelse.
  9. ^ Kalkulert ved bruk av formelen , hvor H er den absolutte størrelsesklassen, p er den geometriske albedo og D er diameteren i km, og antatt en albedo på 0,15 ifølge Bruton.

Individuelle beregninger

  1. ^  Avledet fra tetthet
  2. ^  Overflatearealet ble beregnet ved bruk av formelen for en skalene ellipsoide:
    hvor den modulære vinkelen, eller vinkeleksentrisiteten; og , er de ufullstendige elliptiske integralene av henholdsvis første og andre type. Verdiene 980 km, 759 km og 498 km ble brukt for henholdsvis a, b og c.

Øvrige noter

  1. ^  Relativ til jorden
  2. ^  siderisk
  3. ^  retrograd
  4. ^  Inklinasjonen av legemets ekvator fra banen
  5. ^  Ved trykk på 1 bar
  6. ^  Ved havnivå
  7. ^  Forholdet mellom massen av objektet og de ​​i dens umiddelbare nærhet. Brukes for å skille mellom en planet og en dvergplanet.
  8. ^  Dette objektets rotasjon er synkron med omløpstiden, noe som betyr at den samme siden av legemet alltid er vendt mot moderlegemet.
  9. ^  Objekters planetariske diskriminant er basert på deres lignende baner til Eris. Sednas populasjon er foreløpig ikke godt nok kjent til å kunne fastslå en planetarisk diskriminant.
  10. ^  Proteus' gjennomsnittlige diameter: 210 km;[69] Mimas gjennomsnittlige diameter: 199 km[73]

Referanser

  1. ^ IAU 2006.
  2. ^ a b Brown.
  3. ^ Woolfson 2000, s. 1.12.
  4. ^ NASA, Sun: Facts & Figures.
  5. ^ NASA Sun factsheet.
  6. ^ a b Leong & Elert 2002.
  7. ^ Aschwanden 2007, s. 80.
  8. ^ NASA Mercury Fact Sheet Arkivert 6. november 2015 hos Wayback Machine. and NASA Solar System Exploration Factsheet Arkivert 8. april 2014 hos Wayback Machine. NASA Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  9. ^ NASA Venus Factsheet Arkivert 8. mars 2016 hos Wayback Machine. and NASA Solar System Exploration Factsheet Arkivert 29. september 2006 hos Wayback Machine. NASA Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  10. ^ a b NASA Earth factsheet and NASA Solar System Exploration Factsheet Arkivert 27. august 2009 hos Wayback Machine. NASA Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  11. ^ NASA Mars Factsheet Arkivert 12. juni 2010 hos Wayback Machine. and NASA Mars Solar System Exploration Factsheet Arkivert 21. juli 2011 hos Wayback Machine. NASA Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  12. ^ NASA Jupiter factsheet Arkivert 13. april 2011 hos Wayback Machine. and NASA Solar System Exploration Factsheet Arkivert 25. desember 2013 hos Wayback Machine. NASA Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  13. ^ NASA Saturn factsheet Arkivert 18. august 2011 hos Wayback Machine. and NASA Solar System Exploration Saturn Factsheet Arkivert 26. august 2011 hos Wayback Machine. NASA Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  14. ^ NASA Uranus factsheet Arkivert 21. juni 2013 hos Wayback Machine. and NASA Solar System Exploration Uranus Factsheet Arkivert 9. november 2015 hos Wayback Machine. NASA Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  15. ^ NASA Neptune factsheet and NASA Solar System Exploration Neptune Factsheet Arkivert 25. november 2015 hos Wayback Machine. NASA Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  16. ^ NSSDC.
  17. ^ a b NASA Pluto factsheet and NASA Solar System Exploration Pluto Factsheet Arkivert 24. april 2014 hos Wayback Machine. Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  18. ^ (i)D. L. Rabinowitz, K. M. Barkume, M. E. Brown, H. G. Roe, M. Schwartz, S. W. Tourtellotte, C. A. Trujillo (2006). «Photometric Observations Constraining the Size, Shape, and Albedo of 2003 EL61, a Rapidly Rotating, Pluto-Sized Object in the Kuiper Belt». The Astrophysical Journal. 639 (2): 1238–1251. Bibcode:2006ApJ...639.1238R. arXiv:astro-ph/0509401 Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/499575. 
    (ii)«Jet Propulsion Laboratory Small-Body Database Browser: 136108 Haumea». NASA's Jet Propulsion Laboratory (2008-05-10. Besøkt 13. november 2008.  siste observasjon) (unless otherwise cited)
  19. ^ (i)Marc W. Buie (5. april 2008). «Orbit Fit and Astrometric record for 136472». SwRI (Space Science Department). Besøkt 13. juli 2008. 
    (ii)«NASA Small Bodies Database Browser: 136472 Makemake (2005 FY9)». NASA JPL. Besøkt 3. oktober 2008.  (unless otherwise cited)
  20. ^ NASA/JPL, Eris.
  21. ^ a b c Stansberry et al. 2007, s. 161.
  22. ^ Brown et al. 2005, s. L45.
  23. ^ Brown & Schaller 2007, s. 1585.
  24. ^ Rabinowitz et al. 2006, s. 1238–1251.
  25. ^ Saint-Pé, Combes & Rigaut 1993, s. 271–281.
  26. ^ Ker 2006.
  27. ^ Chadwick et al. 2007, s. 1172–1178.
  28. ^ Brown et al. 2007, s. 284–289.
  29. ^ J. Licandro, W. M. Grundy, N. Pinilla-Alonso, P. Leisy (2006). «Visible spectroscopy of 2003 UB313: evidence for N2 ice on the surface of the largest TNO» (PDF). Astronomy and Astrophysics. 458 (1): L5–L8. Bibcode:2006A&A...458L...5L. arXiv:astro-ph/0608044 Åpent tilgjengelig. doi:10.1051/0004-6361:20066028. Arkivert fra originalen (PDF) 26. mars 2009. 
  30. ^ D. Ragozzine, M. E. Brown, C. A. Trujillo, E. L. Schaller. «Orbits and Masses of the 2003 EL61 Satellite System». AAS DPS conference 2008. Arkivert fra originalen 18. juli 2013. Besøkt 17. oktober 2008. 
  31. ^ Brown et al. 2006, s. L43–L46.
  32. ^ M.E. Brown, M.A. van Dam, A.H. Bouchez, D. LeMignant, C.A. Trujillo, R. Campbell, J. Chin, Conrad A., S. Hartman, E. Johansson, R. Lafon, D.L. Rabinowitz, P. Stomski, D. Summers, P.L. Wizinowich (2006). «Satellites of the largest Kuiper belt objects». The Astrophysical Journal. 639 (1): L43–L46. Bibcode:2006ApJ...639L..43B. arXiv:astro-ph/0510029 Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/501524. 
  33. ^ Gingerich 2006.
  34. ^ NASA/JPL, Orcus.
  35. ^ NASA/JPL, Ixion.
  36. ^ «JPL Small-Body Database Browser: 307261 (2002 MS4)». 19. september 2009. Besøkt 23. desember 2013.  siste observasjon (unless otherwise cited)
  37. ^ «JPL Small-Body Database Browser: 120347 Salacia». 5. november 2010. Besøkt 23. desember 2013.  siste observasjon (unless otherwise cited)
  38. ^ NASA/JPL, Varuna.
  39. ^ NASA/JPL, 2005 UQ513.
  40. ^ NASA/JPL, 50000 Quaoar.
  41. ^ Vilenius, E., Kiss, C., Mommert, M.; m.fl. (4. april 2012). «"TNOs are Cool": A survey of the trans-Neptunian region VI. Herschel/PACS observations and thermal modeling of 19 classical Kuiper belt objects» (PDF). Besøkt 7. mai 2012. 
  42. ^ S. Fornasier, E. Lellouch, T. Müller, P. Santos-Sanz, P. Panuzzo, C. Kiss, T. Lim, M. Mommert, D. Bockelée-Morvan, E. Vilenius, J. Stansberry, G.P. Tozzi, S. Mottola, A. Delsanti, J. Crovisier, R. Duffard, F. Henry, P. Lacerda, A. Barucci, & A. Gicquel (2013). TNOs are Cool: A survey of the trans-Neptunian region. VIII. Combined Herschel PACS and SPIRE observations of 9 bright targets at 70–500 µm.
  43. ^ a b Brown et al. 2009, s. 2700.
  44. ^ a b J.A. Stansberry (2012). «Physical Properties of Trans-Neptunian Binaries (120347) Salacia–Actaea and (42355) Typhon–Echidna». Elsevier. Besøkt 27. april 2012. 
  45. ^ a b . DPS meeting #41. Bibcode:2009DPS....41.6503F.  (Backup reference)
  46. ^ a b Jewitt & Sheppard 2002, s. 2110–2120.
  47. ^ Distant EKO The Kuiper Belt Electronic newsletter, March 2007 Retrieved on 2008-11-17
  48. ^ IAU, IAUC 8812.
  49. ^ NASA/JPL, 2002 TC302.
  50. ^ NASA/JPL, 2007 OR10.
  51. ^ NASA/JPL, 2007 UK126.
  52. ^ NASA/JPL, 2005 QU182.
  53. ^ NASA/JPL, Sedna.
  54. ^ Harvard Smithsonian Center for Astrophysics 2005.
  55. ^ NASA Moon factsheet and NASA Solar System Exploration Moon Factsheet Arkivert 7. juni 2015 hos Wayback Machine. NASA Retrieved on 2008-11-17 (unless otherwise cited)
  56. ^ NASA/JPL, Io.
  57. ^ NASA/JPL, Europa.
  58. ^ NASA/JPL, Ganymedes.
  59. ^ NASA/JPL, Callisto.
  60. ^ Bills 2005, s. 233–247.
  61. ^ Orton, Spencer & Travis 1996, s. 389–391.
  62. ^ Pearl et al. 1979, s. 755.
  63. ^ D.T. Hall et al.; Detection of an oxygen atmosphere on Jupiter's moon Europa, Nature, Vol. 373 1995, 677–679 (accessed 2006-15-04)
  64. ^ Hall, Feldman & McGrath 1998, s. 475–481.
  65. ^ Liang, Lane & Pappalardo 2005.
  66. ^ Hasenkopf 2007.
  67. ^ Waite et al. 2006, s. 1419–1422.
  68. ^ Nieman 2005, s. 779–784.
  69. ^ a b Triton info taken from NASA Neptunian Satellite Fact Sheet Arkivert 1. februar 2008 hos Wayback Machine. NASA Retrieved on 2009-01-18 (unless otherwise cited)
  70. ^ Tryka, Brown & Anichich 1993, s. 751–754.
  71. ^ Broadfoot, Bertaux & Dessler 1989, s. 1459–1466.
  72. ^ Seidelmann 1992, s. 384.
  73. ^ NASA Saturnian Satellite Fact Sheet.

Litteratur

Artikler

  • Brown, Mike E.; Barksume, G.L.; Blake, E.L.; Schaller, D.L.; Rabinowitz, H.G.; Trujillo, Roe; Trujillo, C.A. (2007). «Methane and Ethane on the Bright Kuiper Belt Object 2005 FY9». The Astronomical Journal (på engelsk). 133 (1). Bibcode:2007AJ....133..284B. doi:10.1086/509734. 
  • Brown, M.E.; Bouchez, A.H.; Rabinowitz, D.L.; Sari, R.; Trujillo, C.A., van Dam, M.A.; Campbell, R.; Chin, J.; Hartman, S.; Johansson, E.; Lafon, R.; LeMignant, D.; Stomski, P.; Summers, D.; Wizinowich, P.L. (2005). «Keck Observatory laser guide star adaptive optics discovery and characterization of a satellite to large Kuiper belt object 2003 EL61». The Astrophysical Journal Letters (på engelsk). 632 (L45). Bibcode:2005ApJ...632L..45B. doi:10.1086/497641. 
  • Hall, D.T.; Feldman, P.D.; McGrath, M.A. o.fl. (1998). «The Far-Ultraviolet Oxygen Airglow of Europa and Ganymede». The Astrophysical Journal (på engelsk). 499 (1). Bibcode:1998ApJ...499..475H. doi:10.1086/305604. 
  • Rabinowitz, D.L.; Barkume, K.M.; Brown, M.E.; Roe, H.G.; Tourtellotte, S.W.; Trujillo, C.A. (2006). «Photometric Observations Constraining the Size, Shape, and Albedo of 2003 EL61, a Rapidly Rotating, Pluto-Sized Object in the Kuiper Belt». The Astrophysical Journal (på engelsk). 639 (2). Bibcode:2006ApJ...639.1238R. arXiv:astro-ph/0509401 Åpent tilgjengelig. doi:10.1086/499575. 
  • Stansberry, J.; Grundy, W.; Brown, M. o.fl. (2007). «Physical Properties of Kuiper Belt and Centaur Objects: Constraints from Spitzer Space Telescope». The Solar System beyond Neptune (på engelsk). Bibcode:2008ssbn.book..161S. arXiv:astro-ph/0702538 Åpent tilgjengelig. 
  • Waite, J.H.; Combi, M.R.; Ip, W.H.; Cravens, T.E.; McNutt, R.L.; Kasprzak, W.; Yelle, R.; Luhmann, J.; Niemann, H. (2006). «Cassini Ion and Neutral Mass Spectrometer: Enceladus Plume Composition and Structure». Science (på engelsk). 311 (5766). Bibcode:2006Sci...311.1419W. PMID 16527970. doi:10.1126/science.1121290. 

Bøker

  • Aschwanden, Markus J. (2007). «The Sun». I McFadden, Lucy Ann; Weissman, Paul R.; Johnsson, Torrence V. Encyclopedia of the Solar System (på engelsk). Academic Press. 
  • P. Kenneth Seidelmann, red. (1992). Explanatory Supplement to the Astronomical Almanac (på engelsk). University Science Books. 

Øvrig litteratur

  • O. Gingerich (2006). «The Path to Defining Planets» (PDF). Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics and IAU EC Planet Definition Committee chair (på engelsk). Besøkt 4. juni 2013. 
PortalikonPortal:Astronomi