Omløpstid

Omløpstid er tiden et objekt i bane bruker på én runde rundt en sentral masse. Eksempler er tiden en planet bruker på å gå rundt en stjerne, eller tiden en måne bruker på å gå rundt en planet.

Omløpstiden i forhold til omkringliggende stjerner kalles siderisk omløpstid og regnes som den «egentlige» omløpstiden.

Omløpstiden sett fra jorden kalles synodisk omløpstid. Den skiller seg fra den sideriske på grunn av at jorden ikke står stille, men selv forflytter seg i bane rundt solen.

Synodisk omløpstid er altså tiden et objekt bruker på å komme tilbake til samme plass på himmelen relativt til solen, som sett fra jorden. Dette er tiden det tar mellom to konjunksjoner på rad med solen, og er baneperioden observert fra jorden.

Drakonisk omløpstid er tiden som går mellom to passasjer objektet gjør forbi sin oppstigende knute, punktet der banen krysser ekliptikken fra den sørlige til den nordlige himmelhalvkulen. Den drakoniske omløpstiden er ulik den sideriske fordi knutene typisk preseserer eller resesserer sakte, men sikkert.

Anomalistisk periode er den tiden som går mellom to passeringer av perihel til objektet, det punktet der objektet er nærmest solen. Dette er forskjellig fra den sideriske fordi den store halvaksen til objektet typisk vil presesere eller resessere sakte (men sikkert).

Tropisk periode er tiden som går mellom to passasjer av objektet ved rektasensjon null. Denne er litt kortere enn den sideriske perioden fordi vårjevndøgnpunktet preseserer.

Tabell over omløpstider i Solsystemet
  Siderisk omløpstid Synodisk omløpstid
(a) (dager) (Ã¥r) (dager)
Merkur     0,241   87,969   0,317 115,8776
Venus     0,615 224,6997   1,599 583,9214
Jorden     1     —     —     —
MÃ¥nen     0,0748   27,3217   0,0809   29,5306
Mars     1,881 686,9799   2,135 779,9643
Ceres     4,600 1 680   1,278 466,7
Jupiter   11,87 4 332,589   1,092 398,8613
Saturn   29,45 10 759,23   1,035 378,0944
Uranus   84,07   1,012 369,654
Neptun 164,9   1,006 367,486
Pluto 248,1   1,004 366,7
Eris 557   1,002 365,9
90377 Sedna 12050   1,00001 365,1

Se også

Litteratur