Lilli Gjerløw

Lilli Gjerløw
Født19. juni 1910[1]Rediger på Wikidata
Nord-Audnedal kommune[2]
Død4. des. 1998[1]Rediger på Wikidata (88 år)
Oslo
BeskjeftigelseLingvist, oversetter, arkivar Rediger på Wikidata
Akademisk gradArchivist palaeographer
Utdannet vedUniversitetet i Paris, Sorbonne
École des chartes
EktefelleAlbert Lange Fliflet (1946–1949)[3]
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserFridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1982)

Lilli Gjerløw (født 19. juni 1910 i Nord-Audnedal, død 4. desember 1998 i Oslo) var en norsk arkivar og skrifthistoriker, ekspert på analyse og datering av fragmenter fra liturgiske skrifter.[4]

Gjerløw studerte til arkivar ved École Nationale des Chartes i Paris 1932–35.

Etter examen artium 1929 i Arendal der hun vokste opp studerte hun ved Det Kongelige Frederiks Universitet og i tre år ved École Nationale des Chartes i Paris, hvor hun oppnådde tittelen archiviste-paléographe i 1935, altså arkivar innen paleografi (gamle skriftarter). Hun jobbet så ved Kjeldeskriftinstituttet 1935–80 med Oluf Kolsrud som hadde etablert det i 1922 og var hennes sjef frem til sin død i 1945.[5]

Gjerløw var ofte i andre arkiver, som i Vatikanbiblioteket 1937. Hun fortsatte Kolsruds utredninger fra Nidarosdomen og tilskyndet Helge Fæhn til å utgi Manuale norvegicum (Presta handbók) i 1962. Det ble bind 1 av Libri liturgici provinciae Nidrosiensis medii aevi. Selv ga hun ut Ordo Nidrosiensis Ecclesiae (Orðubók) og Antiphonarium Nidrosiensis Ecclesiae som henholdsvis bind 2 og 3 i samme serie.

Hun ble dr.philos. 1962 med avhandlingen Adoratio Crucis. The Regularis Concordia and the Decreta Lanfranci, altså reglene for engelske klostre fra 970.

Gjerløw oversatte også mange skjønnlitterære bøker til norsk. Hun var en tid gift med Albert Lange Fliflet (1908–2001) som i 1967 utga Kalevala på norsk. Morgenbladets redaktør Olaf Gjerløw var hennes søskenbarn.

Utmerkelser

Utgivelser

  • Lilli Gjerløw (1935). Etude sur la littérature scandinave qui dérive de la Karlamagnússaga. PUF. 
  • Lilli Gjerløw (1961). Adoratio crucis: the Regularis concordia and the Decreta Lanfranci. Manuscript studies in the early medieval church of Norway. Universitetsforlaget.  [177 sider]
  • Lilli Gjerløw (1968). Ordo Nidrosiensis ecclesiae (Orðubók). Universitetsforlaget.  [551 sider. Bind 2 av Libri liturgici provinciae Nidrosiensis medii aevi]
  • Lilli Gjerløw (1979). Antiphonarium Nidrosiensis ecclesiae. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, Den rettshistoriske kommisjon.  [305 sider. Bind 3 av Libri liturgici provinciae Nidrosiensis medii aevi]
  • Lilli Gjerløw (1980). Liturgica Islandica. C. A. Reitzels bokhandel.  [Bind 35 og 36 av Bibliotheca Arnamagnæana]

Referanser

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 121233686, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Historisk befolkningsregister, verkets språk bokmål, Historisk befolkningsregister ID pc00000003052003, besøkt 17. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Lilli_Gjerløw[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ (no) «Lilli Gjerløw» i Store norske leksikon
  5. ^ Owain Tudor Edwards (2013). Latin manuscripts of medieval påNorway: studies in memory of Lilli Gjerløw (ed. Espen Karlsen). Oslo: Novus Press. s. 361-380. ISBN 9788270997220.