Han var sønn av presten Ole Ohnstad Gjerløw (1845–1924) og Agnethe Hermine Brun (født 1854), og fetter av Lilli Gjerløw. I 1924 ble han gift med Dagmar Helene Jæger (født 1889), datter av litteraturhistorikeren Henrik Jæger.
Under 2. verdenskrig ble Gjerløw sammen med Fredrik Ramm stilt for en tysk standrett under unntakstilstanden i Oslo i september 1941. Gjerløw ble dømt til 15 års fengsel, Ramm til livsvarig. Grunnen var at Gjerløw hadde latt Morgenbladet trykke en artikkel av Ramm. Begge ble satt i tukthus i Tyskland. Gjerløw ble løslatt etter fem måneder og vendte tilbake til Norge våren 1942, mens Ramm ble værende helt til han ble syk to år senere og døde på veien hjem. Etter krigen ble den tyske juristen Rudolf Schiedermair dømt i Eidsivating lagmannsrett for sin rolle i standrettssaken mot Gjerløw.
Gjerløw hadde skriveforbud resten av krigen. I 1943 ble Morgenbladet stengt, og Gjerløws stedfortreder Rolv Werner Erichsen arrestert. Etter krigen vendte Gjerløw tilbake til redaktørstillingen i Morgenbladet, men helsen hans var blitt svekket. Han døde etter en operasjon i 1949.
Gjerløw utga det historiske verket Norges politiske historie – Høires innsats fra 1814 til i dag i tre bind (1934–35). I 1948 utga han dessuten en biografi over stattholder Severin Løvenskiold.