Lönnrot samlet under en rekke reiser en mengde finske sagn og sanger som han redigerte sammen til et helhetlig verk; Kalevala. Den første utgaven («Gamle Kalevala») var på 12 000 verselinjer og kom ut i 1835–1836. I 1849 utgav Lönnrot den endelige versjonen av diktverket («Nye Kalevala»). Det var da kommet opp i 22 795 verselinjer.[1] Forholdet mellom det innsamlede materialet og Lönnrots egne bevisste tilføyelser og redigeringer har vært et hovedtema i Kalevala-forskningen.[1]
Moren til Lemminkäinen samler sammen restene etter den døde sønnen ved Tuonelaelva. Tuonela-svanen til venstre. Illustrasjon fra 1897 til Kalevala av Akseli Gallen-Kallela.
Verket ble oversatt til nynorsk av Albert Lange Fliflet i 1967, et arbeide som ga Bastian-prisen i 1968. En illustrert gjenfortelling av Mikael Holmberg ble utgitt 2006.[2]Antropos forlag utga i
2000 en prosautgave for barn, Kalevala fortalt for barn (Originaltittel Kalevala berettat for barn) av den finske forfatteren Eli Margaretha Wärnhjelm.
Utdrag fra Kalevala inngår i antologien I begynnelsen, 2000. Donald Duck-historien «Kampen om Sampo: Historier fra Kalevala» (på engelsk «The Quest for Kalevala») fra 1999 av Don Rosa er basert på Kalevala.[3]
