Leonardo Conti (født 24. august1900 i Lugano, død 6. oktober1945 i Nürnberg) var en sveitsiskfødt tysk nazi-lege og nasjonalsosialistisk politiker. Han var rikshelsefører (Reichsgesundheitsführer), president for Reichsärztekammer, leder for Nationalsozialistischer Deutscher Ärztebund, statssekretær i innenriksministeriet, Obergruppenführer (general) i SS og sjef for Hauptamt für Volksgesundheit.
Han ble født i den italienskspråklige delen av Sveits som sønn av sveitsisk far og tysk mor. Hans mor, Nanna Conti, var riksjordmorfører under nasjonalsosialismen. Han fikk tysk statsborgerskap i 1915 og fullførte gymnaset der.
Han begynte medisinstudier i Berlin i 1919 og ble også politisk aktiv. Han deltok i Kappkuppet i 1920 og var medlem av frikorps. Han ble medlem av SA i 1923 og ble deres første lege. Han tok doktorgraden i 1925 med avhandlingen Über Weichteilplastik im Gesicht. Han etablerte seg som allmennlege i 1927. Han ble medlem av NSDAP samme år.
I 1933 skriftet han fra SA til SS og ble utnevnt til prøyssisk statsråd av vennen Hermann Göring. I 1939 ble Conti rikshelsefører og statssekretær, og i 1944 ble han så utnevnt til SS-Obergruppenführer.
