Lee Ann Remick (født 14. desember 1935 , død 2. juli 1991 ) var en amerikansk skuespillerinne . Hun hadde en lang karriere både på teater, film og fjernsyn. Remick vant Golden Globe for rolletolkningen sin i TV-filmen Politirapport (1973). Hun vant Golden Globe og BAFTA for tittelrollen i miniserien Jennie: Lady Randolph Churchill (1974). I tillegg ble Remick nominert til sju Emmy , fire Golden Globe, én Oscar , én BAFTA og én Tony . Hun døde 55 år gammel av nyre - og leverkreft .
Barndom
Remick ble født 14. desember 1935 i Quincy i Massachusetts . Hun var datter av Frank Remick, eieren av en møbelforretning, og Patricia Remick, en skuespillerinne.[ 6] Remicks oldemor var den engelskfødte predikanten Eliza Duffield.[ 7] Remick ønsket opprinnelig å bli danserinne . Hun studerte ballett i ti år hos Ruth Swoboda og moderne dans i et år hos Charles Weidman .[ 8] I 1953, da Remick studerte ved Hewitt School på Manhattan , debuterte hun på Broadway i teaterstykket Be Your Age .[ 9] Hun begynte på Barnard College i 1954, men sluttet etter tre måneder for å satse på en skuespillerkarriere.[ 8]
Karriere
Remick og regissøren George Cukor i 1962.
Remick spilte gjesteroller i TV-serier som Robert Montgomery Presents , Kraft Television Theatre og Studio One . Hun hadde sin filmdebut i Elia Kazans Et ansikt i mengden (1957), der hun spilte en flørtende heiagjengleder. Remick bodde hos en familie Piggott i Arkansas , der filmen ble spilt inn, og øvet seg i drill for å forberede seg til rollen.[ 9] Året etter spilte hun Eula Varner, den lidenskapelige svigerdatteren til Will Varner, spilt av Orson Welles , i Flammende sommer . Remick spilte det angivelige voldteksofferet Laura Manion, som må støtte sin mann som har drept overgriperen, i Otto Premingers En studie i mord (1959). Hun ble nominert til Golden Globe for rolletokningen sin.
Remick vant Golden Laurel og prisen for beste kvinnelige skuespiller under San Sebastián internasjonale filmfestival for rollen som Jack Lemmons alkoholiserte kone i Dager med vin og roser (1962). Hun ble i tillegg nominert til Oscar for beste kvinnelige hovedrolle , Golden Globe og BAFTA . Samme året ble hun valgt som Marilyn Monroes erstatter i hennes siste film, Something's Got to Give .[ 10] Dean Martin , som spilte den mannlige hovedrollen, nektet imidlertid å spille inn filmen med noen andre enn Monroe og hun fikk etterhvert jobben tilbake.[ 11]
I 1964 spilte Remick i Broadway-musikalen Anyone Can Whistle , skrevet av Stephen Sondheim og Arthur Laurents . Hun spilte også i todagerskonsertversjonen av hans musikal, Follies , i Avery Fisher Hall i Lincoln Center i september 1985.[ 12] Remick spilte en blind kvinne som blir terrorisert av narkotikasmuglere i Broadway-teaterstykket Wait Until Dark i 1966. Hun ble nominert til Tony-prisen for rolletolkningen sin. Remick spilte mot Gregory Peck i skrekkfilmen The Omen (1976), der deres adopterte sønn viser seg å være Antikrist .
Remick spilte i en rekke TV-filmer og miniserier de siste årene av karrieren og ble nominert til Emmy totalt sju ganger. Hun vant Golden Globe og ble nominert til Emmy for rollen som Cassie Walters i TV-filmen Politirapport (1973). Remick spilte flere virkelige personer og vant Golden Globe og BAFTA for rollen som lady Randolph Churchill , moren til Winston Churchill , i miniserien Jennie: Lady Randolph Churchill (1974). I tillegg spilte hun blant andre Kay Summersby , Dwight D. Eisenhowers sjåfør og angivelige elskerinne, i miniserien Ike (1979) og skuespillerinnen Sarah Bernhardt i miniserien Jorden rundt på 80 dager (1989).
Privatliv
Remick giftet seg med produsenten og regissøren William A. Collaran i 1957. Ekteparet fikk de to barna Kate Colleran Sullivan og Matthew Remick Colleran sammen, men ble skilt i 1969. I 1970 giftet Remick seg med produsenten William Rory «Kip» Gowans, som hun var gift med frem til sin død.[ 13] [ 14]
Remick ble syk under en filminnspilling i Frankrike i 1989 og fikk påvist svulster i nyrene og lungene . Hun døde av kreft 2. juli 1991 i sitt hjem i Los Angeles i California .[ 15]
Ettermæle
Det australske indierock -bandet The Go-Betweens ' første single , «Lee Remick», som ble utgitt i 1978, handlet om henne.
Filmografi
Fjernsyn
År
Tittel
Rolle
Merknad
1953
Armstrong Circle Theatre
Episode: «Judy and the Brain»
1953–1957
Kraft Television Theatre
5 episoder
1954–1956
Robert Montgomery Presents
Josephine Perry / Bee-Jay (akt 1) / Edith
6 episoder
1954–1956
Studio One
Elaine Bayley / Jessie
2 episoder
1957–1958
Playhouse 90
Peggy Maylin / Cecelia Brady
2 episoder
1960
The Tempest
Miranda
TV-film
1961
The Art Carney Special
Episode: «Everybody's Doin' It»
1962
Theatre '62
Katrin Holstrom
Episode: «The Farmer's Daughter»
1967
Damn Yankees!
Lola
TV-film
1972–1977
Play of the Month
Maria Gostrey / Alma Winemiller
2 episoder
1972
The Man Who Came to Dinner
Maggie Cutler
TV-film
1973
And No One Could Save Her
Fern O'Neil
TV-film
Of Men and Women
Vertinne / Rosemary
TV-film Kortfilm: «All On Her Own»
Politirapport
Cassie Walters
TV-film Vant Golden Globe, nominert til Emmy
1974
QB VII
Lady Margaret
Miniserie Nominert til Emmy
Jennie: Lady Randolph Churchill
Lady Randolph Churchill
Miniserie Vant Golden Globe og BAFTA , nominert til Emmy
1975
Hustling
Fran Morrison
TV-film
A Girl Named Sooner
Elizabeth McHenry
TV-film
1978
Breaking Up
JoAnn Hammil
TV-film
Wheels
Erica Trenton
Miniserie Nominert til Golden Globe og Emmy
1979
Torn Between Two Lovers
Diana Conti
TV-film
Ike
Kay Summersby
Miniserie
1980
Ike: The War Years
Kay Summersby
TV-film
Haywire
Margaret Sullavan
TV-film Nominert til Emmy
The Women's Room
Mira Adams
TV-film
1982
The Letter
Leslie Crosbie
TV-film Nominert til Golden Globe
I Do! I Do!
Hun (Agnes)
TV-film Vant CableACE Award
1983
The Gift of Love: A Christmas Story
Janet Broderick
TV-film
1984
A Good Sport
Michelle Tenney
TV-film
Mistrals datter
Kate Browning
Miniserie
Six Centuries of Verse
Episode: «American Pioneers 1849-1910»
Rearview Mirror
Terry Seton
TV-film
1985
Faerie Tale Theatre
Snedronningen
Episode: «The Snow Queen»
Toughlove
Jan Charters
TV-film
1986
Av rent blod
Alicia Browning
TV-film
1987
American Playhouse
Eleanor Roosevelt
Episode: «Eleanor: In Her Own Words» Nominert til Emmy
Nutcracker: Money, Madness & Murder
Frances Schreuder
Miniserie Nominert til Emmy
Screen Two
Grace Gardner
Episode: «The Vision»
1988
Jesse
Jesse Maloney
TV-film
1989
Bridge to Silence
Marge Duffield
TV-film
Jorden rundt på 80 dager
Sarah Bernhardt
Miniserie
Dark Holiday
Gene LePere
TV-film
Priser og nominasjoner
År
Pristittel
Kategori
Film/Teaterstykke/ TV-program
Resultat
1958
Golden Laurel
Beste kvinnelige nykommer
3.-plass
1960
Golden Globe
Beste kvinnelige skuespiller – Drama
En studie i mord
Nominert
1963
Golden Laurel
Beste kvinnelige dramaskuespiller
Dager med vin og roser
Vant
San Sebastián internasjonale filmfestival
Beste kvinnelige skuespiller
Dager med vin og roser
Vant
Oscar
Beste kvinnelige hovedrolle
Dager med vin og roser
Nominert
Golden Globe
Beste kvinnelige skuespiller – Drama
Dager med vin og roser
Nominert
Golden Laurel
Beste kvinnelige filmstjerne
7.-plass
1964
BAFTA
Beste utenlandske kvinnelige skuespiller
Dager med vin og roser
Nominert
Golden Laurel
Beste kvinnelige komedieskuespiller
Ta ikke den!
5.-plass
1965
Hasty Pudding Theatricals
Årets kvinne
Vant
1966
Tony-prisen
Beste kvinnelige skuespiller i et teaterstykke
Wait Until Dark
Nominert
Golden Laurel
Beste kvinnelige komedieskuespiller
Et vogntog med whisky
3.-plass
1968
Golden Laurel
Beste kvinnelige filmstjerne
11.-plass
1974
Golden Globe
Beste kvinnelige TV-skuespiller – Drama
Politirapport
Vant
Primetime Emmy Award
Beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film
Politirapport
Nominert
1975
BAFTA
Beste kvinnelige TV-skuespiller
Jennie: Lady Randolph Churchill
Vant
Primetime Emmy Award
Beste kvinnelige birolle i et komedie- eller dramaprogram
QB VII
Nominert
1976
Golden Globe
Beste kvinnelige TV-skuespiller – Drama
Jennie: Lady Randolph Churchill
Vant
Primetime Emmy Award
Beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film
Jennie: Lady Randolph Churchill
Nominert
1978
Primetime Emmy Award
Beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film
Wheels
Nominert
1979
Golden Globe
Beste kvinnelige TV-skuespiller – Drama
Wheels
Nominert
1980
Primetime Emmy Award
Beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film
Haywire
Nominert
1981
Genie Award
Beste utenlandske kvinnelige skuespiller
Hyldest til en morsom mann
Nominert
1983
Golden Globe
Beste kvinnelige skuespiller i en miniserie eller TV-film
The Letter
Nominert
1984
CableACE Award
Beste kvinnelige skuespiller i et komedie- eller musikkprogram
I Do! I Do!
Vant
1987
Primetime Emmy Award
Beste individuelle prestasjon i en dokumentar/informasjonsfilm
American Playhouse -episoden «Eleanor: In Her Own Words»
Nominert
Primetime Emmy Award
Beste kvinnelige hovedrolle i en miniserie eller TV-film
Nutcracker: Money, Madness & Murder
Nominert
1990
Women in Film Crystal Award
Vant
1991
Stjerne på Hollywood Walk of Fame 6104 Hollywood Blvd.
Vant
Referanser
^ a b Encyclopædia Britannica Online , Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lee-Remick , besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^ a b Hrvatska enciklopedija , Hrvatska enciklopedija-ID 52416 [Hentet fra Wikidata]
^ a b Roglo , Roglo person ID p=lee;n=remick [Hentet fra Wikidata]
^ a b GeneaStar , GeneaStar person-ID remickl [Hentet fra Wikidata]
^ Geni.com [Hentet fra Wikidata]
^ Horn, John (3. juli 1991). «Actress Lee Remick dead of cancer at 55» . The Daily Gazette .
^ Champlin, Charles (6. mars 1990). «Remick Endures Despite Personal Ordeal: Profile: Actress waged a 'drastic and horrible and successful' fight against kidney cancer. Now, she prepares for a role in the miniseries 'The Young Catherine.' » . Los Angeles Times .
^ a b «To 'Jennie' » . Reading Eagle . 10. januar 1976.
^ a b Oviatt, Ray (23. april 1959). «Lee Remick Likes Work on Locations» . Toledo Blade .
^ «Marilyn Is Fired by Studio; Lee Remick Gets Her Role» . The Milwaukee Journal . 9. juni 1962. [død lenke ]
^ Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia . The Overlook Press. s. 285 . ISBN 978-0879517182 .
^ «' Follies' livens a Friday night» . The Hour . 13. mars 1986.
^ «Lee Remick» . FilmReference.com.
^ Yarrow, Andrew L. (3. juli 1991). «Lee Remick, 55, Actress in Roles From Enticing to Tormented, Dies» . The New York Times .
^ Folkart, Burt A. (3. juli 1991). «Lee Remick; Actress' Long Career Spanned TV Dramas, Stage, Film» . Los Angeles Times .
Eksterne lenker