Laurentius Petri Gothus bedrev studier i Wittenberg fra omkring 1546, og ble der student under Philipp Melanchthon samt magister 1558 med hjelp av hertug Erik (senere Erik XIV).
Salmedikter
Med Olaus Petri var han sin samtids største svenske salmedikter; han skrev også dikt, for eksempel et latinsk dikt om goterne, Strategema Gothici Exercitus adversus Darium 1559, som senere skulle inspirere götisismen.
Hoffpredikant, professor
Laurentius Petri Gothus ble utnevnt til hoffpredikant etter sin hjemkomst i 1561. Fra 1566 var han professor i gresk i Uppsala. Han var en av de viktigere redaktører ved 1567 års salmebok, og i 1572 års salmeboksutgave.[6]
Erkebiskop
I 1574 ble han utnevnt til erkebiskop selv om han ikke fikk majoritet av valgkollegiet; kongen utnevnte ham i desember etter at han hadde antatt kongens forslag som skulle lede til et forsøk til atter å katolisere Sverige; det tog seg fremst liturgiske former og møtte stor motstand. Han nærmet seg slik katolisismen og lot seg vigsle på katolsk måte (med oljevigsel i juli 1575).
Laurenitus Petri Gothus sluttet seg med overbevisning til de formdelingsbestrebelser som tok seg uttrykk i kong Johan IIIsNova ordinanta og liturgi, hvis forord han etter all sannsynlighet var forfatter av og som han forsvarte på den svenske riksdagen i 1577. Allerede året etter brøt han imidlertid med den liturgiske bevegelse og rettet seg imot i skriftet Contra novas papistarum machinationes[6]
Han var gift med Margareta Larsdotter, datter av erkebiskop Laurentius Petri Nericius. De hadde to døtre. Brorsønnen Laurentius Paulinus Gothus ble erkebiskop i 1637.
