Mållinje for L'Alpe d'Huez-etappen i Tour de FranceAlpe d'Huez under Tour de France 2008
Alpe d'Huez er en av de mest kjente stigningene i Tour de France. Den har vært med nesten hvert år siden 1976. Første gangen, i 1952 ble etappen vunnet av italieneren Fausto Coppi.
Klatringen er 13,8 km lang og med en stigning på 8,1 %. Vegen har 21 serpentinsvinger med skilt med navnet på vinnerne på hver etappe som er avgjort her. Da man kom hit for 22. gang, i 2001, startet man på ny nederst med doble skilt som hyller både Fausto Coppi og Lance Armstrong.
Som den mest legendariske klatringen i Touren har den vært scene for noen kaotiske folkeansamlinger de seneste ti årene. I 1999 vant Giuseppe Guerini etappen til tross for at han ble veltet overende av en overentusiastisk tilskuer som gikk ut i veien for å ta bilde. I 2004 ble det kjørt individuelt temporitt opp Alpe d'Huez. Det ble et kaotisk løp med nesten en million mennesker på fjellet og mange kunne ikke motstå fristelsen til å puffe på sine favoritter opp mot toppen. Lance Armstrong vant etappen.
I 2013 klatret man opp stigningen to ganger på den 18. etappen.
Alpe d'Huez er også kjent som «det nederlandske fjellet», ettersom nederlendere vant her 8 av de første 14 gangene.
Megavalanche er et årlig downhill-sykkelritt på fjellet Alpe d'Huez.
De starter på Pic Blanc på snø 3320 moh, videre via Alpe d'Huez på 1850 moh, gjennom Le Bourg-d'Oisans 701 moh og avsluttes på 720 moh i Allemont. Rittet er på 33km og er for det meste svart-sti downhill-sykling. Det er åpen påmelding, men alle deltagere må ha helhjelm og rustning. Kvalifiseringen er på 15km og avgjør hvor du starter i feltet. Alle starter samtidig, som oftest på snø, som resulterer i at veldig mange faller og sklir ned fjellet.
Konkurransenedfarten er åpen for syklister hele sommeren og kan nås med gondol fra Alpe d'Huez. En preparert downhill-løype, freeridepark, ramper og dirt-hopp holdes også åpne i sesongen, og merkede stier egner seg, sammen med fjellveiene i området, godt for mer moderat terrengsykling.
