PROFILPELAJAR.COM

Kūkai
Født	佐伯眞魚; 27. juli 774; Tado district; Zentsū-ji (Sanukiprovinsen); Kaigan-ji
Død	22. apr. 835 (60 år); Kōyafjellet
Beskjeftigelse	Leksikograf, lingvist, lyriker, kalligraf, bhikkhu, filosof
Far	Saeki no Tagimi
Mor	Tamayorigozen
Søsken	Shinga; Saeki no Suzukimaro
Nasjonalitet	Japan
Gravlagt	Okunoin (tema for: Nyūjō)
	Kūkai på Commons

Kūkai (空海, født 27. juli 774 i Zentsūji, Kagawa, Sanukiprovinsen, Japan, død 22. april 835 på Kōyafjellet, Japan) var en buddhistisk munk, tjenestemann, intellektuell, poet og kunstner i Heian-tidens Japan. Han er posthumt kjent under navnet Kōbō-Daishi (弘法大師), «stormesteren som utbredte buddhismen».

I 807 grunnla han den esoteriske skolen shingon-shū (真言宗) eller «det sanne ord». Dette er Japans avlegger av vajrayāna eller tantrisk buddhisme. Tilhengere omtaler ham ofte med ærestitler som O-Daishi-sama (お大師様), «den ærede store lærer» og Henjō-Kongō (遍照金剛), «vairocanadiamanten».^{[trenger referanse]}

Kūkai var kalligraf. Han tillegges oppfinnelsen av kana, skriften som i kombinasjon med kinesiske tegn (kanji) brukes til å skrive det japanske språket.^{[trenger referanse]} Ifølge tradisjonen skrev han det japanske diktet Iroha, men dette er ikke attestert.^{[trenger referanse]}

Hans religiøse skrifter teller omkring 50 verk om tantrisk buddhisme, hvorav flere er oversatt til engelsk.

Referanser

^ www.zentsuji.com^{[Hentet fra Wikidata]}
^ kaiganji.jp^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

BDK English Tripitaka, Book 98 (2004). Shingon Texts. Numata Center for Buddhist Translation & Research, mars 2004. ISBN 978-1886439245.
Hakeda, Yoshito S. (1972). Kukai: Major Works. Columbia University Press, 15. oktober 1972. ISBN 978-0231059336.