Kunigunde av Luxemburg (født ca. 980 i Luxemburg eller kanskje på borgen Gleiberg ved Giessen;, død 3. mars sannsynligvis 1033 i Kaufungen) var tysk-romersk keiserinne gjennom sitt ekteskap med keiser Henrik II. Både hun og hennes mann tilhører den katolske kirkes helgener, og æres særlig i Bamberg.
Liv og virke
Bakgrunn
Hun var datter av grev Siegfried av Luxemburg, og giftet seg med den daværende hertug Henrik IV av Bayern, senere keiser Henrik II, i 998/1000. Hun ble viet til dronning i Paderborn av erkebiskop Willingis i 1002 og kronet til keiserinne i Roma sammen med sin mann i 1014.
Politisk innflytelse
Kunigunde fremstår tydeligere enn sine forgjengere som en selvstendig politiker, og bisto sin mann med råd og gjerninger. Med intervensjon (nevnelse som intervenient/talskvinne i kongelige urkunder) og formidling i politiske konflikter kan man få et bilde av hennes delaktighet i utøvelsen av den kongelige myndighet. Om lag en tredel av Henriks urkunder nevner Kunigunde som intervenient. Hun bistod son gemal i råd og dåd, som for eksempel som kongens stedfortrederske ved grensesikringene i 1012 og 1016 i Sachsen. Med stiftelser, skjenkelser og bønneforeninger sørget hun for herrskapshuset memorialier.
Under den runst to måneders lange tronvakans etter ektemannens død i 1024 førte Kunigunde uanfektet riksstyringen med støtte fra sin bror Dietrich og Henrik. Hun beholdt også rikskledosiene i sin vold. Som legitimasjonstegn overgav hun så disse til den nye kong Konrad II da han ble velgt til mannens etterfølger.
Død, helligkåring
Deretter trådte hun inn i Kaufungen, og der døde hun 3. mars 1033.
