Etaten ble opprettet som Fængselsstyrelsen (senere skrevet Fengselsstyret) i 1875 og var en avdeling i Justis- og politidepartementet, ledet av en direktør (som samtidig hadde rang som ekspedisjonssjef). Fengselsstyret ble oppløst i 2002 og erstattet av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning.
Organisasjon
Kriminalomsorgen er organisert i et hierarki bestående av et sentralt nivå med Kriminalomsorgsdirektoratet (tidligere Kriminalomsorgens sentrale forvaltning[3]), et regionalt nivå bestående av fem regionadministrasjoner og et lokalt nivå med individuelle fengsler og friomsorgskontorer. I tillegg kommer Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), som blant annet har ansvar for etatsutdanningen av fengselsbetjenter, og som er direkte underlagt Kriminalomsorgsdirektoratet.[4]
Etaten var tidligere ledet direkte av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF), som var integrert i Kriminalomsorgsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. KSF ble skilt ut fra Kriminalomsorgsavdelingen i 2013 og etablert som selvstendig direktorat i Lillestrøm.[5] Etter omorganiseringen skal departementet kun ivareta oppgavene som faglig sekretariat for politisk ledelse og utføre budsjettarbeid, lovarbeid og overordnet etatsstyring, mens KSF – nå Kriminalomsorgsdirektoratet – som direktorat har fått faglig og administrativt ansvar for Kriminalomsorgen. Kriminalomsorgsdirektoratet har om lag 125 ansatte.[6]
Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT), som har ansvar for utvikling, innføring og tilpasning av IKT-systemer i etaten, var tidligere en selvstendig enhet, men er i dag integrert i Kriminalomsorgsdirektoratet.
I juni 2014 fikk Kriminalomsorgsdirektoratet i oppdrag å utrede en ny organisasjonsmodell der det regionale nivået er fjernet.[7] Direktoratet forslo etablering av straffegjennomføringssentre med egne administrasjoner og underlagte fengsler og friomsorgskontorer, mens departementet i den påfølgende høringen foreslo sammenslåing av fengsler og friomsorgskontorer med felles ledelse der disse ligger geografisk i nærheten av hverandre.[8] I september 2020 fremmet regjeringen et lovforslag som innebærer at Kriminalomsorgen organiseres i to nivåer uten regioner, med tolv «straffegjennomføringsenheter» underlagt direktoratet.[9]
Regioner
Kriminalomsorgen er delt inn i fem regioner.[10] Disse har ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. Fengslene og friomsorgskontorene har ansvaret for den daglige driften på lokalt nivå.
Kriminalomsorgens transporttjeneste (KTT) er en landsdekkende enhet som utfører transport og fremstilling for politiet og kriminalomsorgen.[11] Tjenesten koordineres fra Tønsberg.
Tjenesten er regulert i en samhandlingsavtale mellom Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet, der de enkelte politidistriktene kan inngå avtale om å tilknytte seg ordningen.
KTT disponerer ca. 30 tilpassede kjøretøyer, fordelt på store cellebiler med plass til fire innsatte og mindre cellebiler med plass til to innsatte. Oppgavene utføres av rundt 50 transportbetjenter med begrenset politimyndighet. De ansatte utfører tjenesten med sikkerhetsutstyr og tilgjengelige tvangsmidler som håndjern, batong og pepperspray.[12]
Sikkerhetsnivå i fengsler
Lavt sikkerhetsnivå (også kalt åpent fengsel): har vanligvis gjerde rundt fengselsområdet, og innsatte har ikke lov til å forlate området
Høyt sikkerhetsnivå (også kalt lukket fengsel): har mur eller høyt gjerde rundt fengselsområdet, og alle dører er i hovedsak låst
