Konrad Sundlo (1881–1965) var en norsk offiser og politiker i Nasjonal Samling (NS) før og under andre verdenskrig. Fra 1933 var han oberst og sjef for Hålogaland Infanteriregiment nr. 15 med hovedkvarter i Narvik. Denne stillingen hadde han også ved krigsutbruddet 9. april 1940. Han ble senere sjef for Hirden under Quisling og NS-utnevnt fylkesmann i Oslo og Akershus og senere i Sogn og Fjordane. Under landssvikoppgjøret etter krigen ble Sundlo dømt til livsvarig fengsel, men ble løslatt i 1952.
Da det tyske overfallet på Norge kom 9. april 1940 var Sundlo oberst og sjef for de norske styrkene i Narvik. Han hadde vært medlem av Nasjonal Samling siden 1933 og var fylkesfører for NS i Nordland og Troms samtidig som han var regimentsjef i Narvik. Da Vidkun Quisling besøkte Adolf Hitler i Berlin høsten 1939 skal han ha vist fram et brev fra partifellen Sundlo og forsikret at en tysk operasjon i Narvik ville bli løst ved fredelige midler. MarinesjefenErich Raeder hadde presset på for å få baser i Norge og skal i et direktiv til den tyske marinen av 6. mars 1940 ha forsikret at de ikke ville få vanskeligheter i Narvik. Det var senere ikke mulig å bevise at Sundlo hadde skrevet et slikt brev, og Sundlo selv nektet for det.
Etter overgivelsen av Narvik 9. april 1940 ble Sundlo stemplet som forræder av sin divisjonssjef, general Carl Gustav Fleischer. Etter å ha blitt dømt i lagmannsretten under rettsoppgjøret etter krigen ble han i Høyesterett frikjent for «uaktsom forsømmelse av tjenesteplikt i forbindelse med sine handlinger 9. april 1940», men ble dømt for andre forhold under den tyske okkupasjonen.
Sundlo var Rikshirdsjef en kort periode i 1940 fram til 12. november, da han ble frabeordret etter en hirdens aksjon mot lærerne og elever på Oslo handelsgymnasium[1]. I 1943–1944 var han NS-utnevnt fylkesmann i Oslo og Akershus og til slutt i Sogn og Fjordane fram til frigjøringen.
Rettsoppgjøret
Sundlo ble i landssvikoppgjøret fradømt stillingen som oberst og ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.[2] I lagmannsretten stemte fire av sju dommere for dødsstraff. Under ankesaken i Høyesterett stemte tre av ni dommere for dødsstraff. I skjerpende retning la retten vekt på Sundlos arbeid for å verve frivillige til Den Norske Legion i Waffen-SS, for angiveri og oppfordring til angiveri og at han hadde gått inn for å tvangsmobilisere norske ungdommer til militær tjeneste for Tyskland. Sundlo ble benådet og løslatt i 1952.
Sundlo skrev et bokmanus etter krigen, kalt Narvik – byen med kanonen, som dog ikke kom ut i bokform.
Bakgrunn
Sundlo var utdannet offiser og ble uteksaminert fra Krigsskolens øverste avdeling i 1902. Han gikk inn i Nasjonal Samling allerede i 1933 og samme år utnevnt til regimentssjef for Infanteriregiment nr. 15.
.jpg)
.jpg)