Filmen ble jevnt over godt mottatt av norske filmkritikere og ble en av de best besøkte norske filmer gjennom tidene. Produksjonskostnadene var på 93 millioner kroner, noe som gjør den til en av de mest kostbare norske filmproduksjoner noensinne.[1] Visningsrettighetene ble solgt til 33 land.[2][3]
Den ble både nominert til Oscar[4] og Golden Globe (begge i klassen beste fremmedspråklige film)[5], men vant ingen priser. Filmen vant fire priser under Amandaprisen 2013, blant dem Folkets Amanda, og fem priser under Kanonprisen 2012.
Handling
Filmen er en dramatisert fortelling om Thor Heyerdahl og hans «Kon-Tiki»-ferd i 1947. Bakgrunnen for ferden var hans revolusjonerende teori om at Polynesia hadde blitt befolket fra Sør-Amerika, stikk i strid med det etablerte vitenskapsmiljøets teori om migrasjon fra Asia. For å bevise sin teori bygger han en balsaflåte, og sammen med fem andre menn legger han i vei på en lang og farefull ferd over Stillehavet.
Med støtte fra den amerikanske regjeringen når han til slutt Polynesia. Deretter reiser han hjem, etter å ha skilt seg fra kona, og bestemmer seg for å åpne Kon-Tiki-museet i Oslo.
Om filmen
Framstillingen av Watzinger
Filmen mottok kritikk for sin fremstilling av Herman Watzinger, som kritikerne mente var historisk ukorrekt. Etterkommere av Watzinger mente at flåteekspedisjonens nestkommanderende i filmen ikke lignet på den virkelige personen, verken fysisk eller karaktermessig.[6][7] Dette utløste en debatt i hvilken grad man kunne ta seg kunstneriske friheter når man lager en spillefilm basert på virkelige hendelser.[8][9][10] Datter til Watzinger mente at filmen gav et «grovt uriktig bilde» av hennes far, mens andre beskrev det som et karakterdrap.[11] Filmskaperne innrømte at de hadde tatt seg stor dikterisk frihet i skildringen av Watzinger og at dette ble gjort for å øke spenningsnivået i filmen, men nektet for påstandene om å ha begått karakterdrap.
Billettsalg
Filmen trakk flere besøkende den første kinohelgen enn noen annen norsk film tidligere har gjort i løpet av en åpningshelg. Over 165 000 mennesker så filmen i løpet av de tre første dagene. Den forrige rekorden hadde Max Manus i 2008 med 134 842 besøkende.[12][13] Etter to uker hadde filmen passert over 400 000 besøkende, noe som allerede da gjorde den til den nest mest besøkte filmene i Norge i 2012.[14] Etter den tredje visningshelgen hadde ca 550 000 sett filmen i Norge[15] og etter fem uker hadde filmet passert 700 000 besøkende, og ble den best besøkte kinofilmen i 2012.[16] Filmen toppet forøvrig kinobesøket i Norge i seks uker på rad.[17]
Filmen ble også tatt ut til «Special Presentation»-seksjonen av programmet til 2012-utgaven av Filmfestivalen i Toronto,[19][20] der filmen fikk gode tilbakemeldinger.[3][21]
.jpg)