PROFILPELAJAR.COM

Artikkelen inngår i serien om

Steinalderen

Epoker i Midtøsten
(og i Norge)

Paleolitikum

ca. 2 millioner–10 000 f.Kr.
(-8 000 f.Kr.)

Mesolitikum

ca. 10 000–8 000 f.Kr.
(ca. 8 000–4 000 f.Kr.)

Neolitikum

ca. 8 000–4 000 f.Kr.
(4 000–1 800 f.Kr.)

Komsakulturen er en tidligere betegnelse på noe som ble antatt å være en særskilt nordnorsk eldre steinalderkultur. Begrepet ble innført av arkeologen Anders Nummedal (1867–1944) etter de første boplassfunnene han gjorde ved Komsafjellet i Alta i 1925.^[1] Senere forskning har påvist en sterk diversitet i dette området, og begrepet gikk ut av bruk på 1980-tallet.

Utforskning og kjennetegn

Benevnelsen Komsakulturen ble første gang benyttet av arkeologen Anders Nummedal i et foredrag han holdt i 1926.^[1] Han benyttet den ikke ved senere anledninger, men brukte andre navn som Finnmarkskulturen, Finnmarksfunnene, Le Finnmarkien, etc.^[2]^[3]^[4]^[5]^[6]^[7]

I årene senere ble det funnet flere boplasser i Finnmark, de ble publisert i verket Le Finmarkien, skrevet av Nummedal og Johs. Bøe i 1936. Her tolker de funnene slik at komsakulturen har et østlig opphav, og at det dreier seg om en særskilt innvandring like etter istiden, og som har kommet inn til Nord-Norge over nåværende Finland og Russland. Dette begrunnet de bl.a. med at det ikke var funnet noen tilsvarende steinalderboplasser mellom de nordre delene av Troms og søndre Helgeland. De mente også å se en brå slutt på komsakulturen, og forsøkte å forklare det med at disse menneskene fikk vansker med å tilpasse seg et varmere klima.

Temaet ble satt under livlig debatt fra første stund. Særlig ble det pekt på at dersom innvandringen hadde kommet østfra, burde det være mulig å finne boplasser også langs den veien menneskene skulle ha fulgt. Det viste seg imidlertid å være vanskelig; det var svært få vel definerte boplasser fra denne tiden i Finland og Nord-Russland. Likevel ble betegnelsen «komsakulturen» brukt, om enn motvillig, av noen forskere, helt til ut på 1980-tallet. Da kom betegnelsen under kraftig kritikk fra flere hold, noe som resulterte i at begrepet i dag er praktisk talt ute av faglitteraturen. Kritikken gikk blant annet ut på at nyere forskning påviser en sterk diversitet ned gjennom tid i dette området. Dessuten er det nå påvist et stort antall steinalderboplasser, også fra pionerbosetningen, i hele det området som Bøe og Nummedal mente var funntomt. Og ikke minst: Ved å bruke samlebegrepet «komsakultur», gis det innrykk av at det er tale om en statisk arkeologisk tilstand i området, noe som er ganske feilaktig.

Betegnelsen «komsakultur» brukes fremdeles i diverse populærvitenskapelig sammenheng, men blir nok etter hvert sjeldnere også på dette feltet.

Litteratur

Nummedal, Anders (1926). «Stenaldersfunnene i Alta». Norsk geologisk tidsskrift 1926 B IX:43-47. Norsk geologisk forening.
Nummedal, Anders (1927). «Stenaldersfunn i Finnmark». Håløygminne 1927 II:257-262.
Nummedal, Anders (1928). «Universitetets oldsaksamlings tilvekst». Universitetets Oldsaksamlings Årbok, 1928.
Nummedal, Anders (1929). «Noen stenredskaper fra Finnmark». Universitetets Oldsaksamlings Årbok, 1929:17-34.
Nummedal, Anders (1929). «Stone Age Finds in Finnmark». Institutt for sammenlignende kulturforskning, B.XIII.
Nummedal, Anders (1929). «Beskrivelse av feltarbeidet sommeren 1928». Universitetets Oldsaksamlings Årbok, 1928:44-48.
Nummedal, Anders (1930). «Rapport om feltarbeid for sesongen 1930». Universitetets Oldsaksamlings Årbok, 1930:192-195.
Ingrid Fuglestvedt: Phenomenology and the Pioneer Settlement on the Western Scandinavian Peninsula. Bricoleur forlag, Göteborg 2009
Bjørnar Olsen: Artikkel Komsakulturen, i Hedeager & Østmo (red.): Norsk arkeologisk leksikon, Pax 2005