I Asker stilte ti lister: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, PP og den lokale Askers grønne venner. Høyre gikk fram 12,3 prosentpoeng til 51,9 og fikk reint flertall med 25 av 47 kommunestyremedlemmer (opp 6). Bortsett fra en liten framgang for Pensjonistpartiet (som dermed fikk et mandat) gikk alle andre partier prosentvis tilbake. Mest gjaldt dette Fremskrittspartiet, som blei halvert (ned 7,8 til 8,0). Arbeiderpartiet økte rett nok sitt stemmetall med ti prosent, men på grunn av økt antall stemmer totalt blei det likevel en nedgang på 0,1 prosent til 20,0. Partiet er nest størst i kommunen. Askers grønne venner beholdt sine to mandater. Valgdeltakelsen var på nøyaktig 70 prosent.
Ordførervervet gikk også denne perioden til Lene Conradi (H), med 36 mot 11 stemmer. De 11 stemmene fikk Arbeiderpartiets Ivar Kristensen. Per Anders Owren (H) blei varaordfører med samme stemmetall.[1]
Aurskog-Høland
13
5
3
6
7
Mandatfordeling Aurskog-Høland
I Aurskog-Høland stilte de sju stortingspartia liste: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre mer enn dobla si oppslutning, opp 11,7 prosentpoeng til 17,3, mens Fremskrittspartiet gikk tilbake 11,5 til 20,9. Arbeiderpartiet er fortsatt størst med sine 37,1 prosent (opp 4,1) Valgdeltakelsen var på 63,8 prosent.
Like fram til det konstituerende møter i kommunestyret var det uklart hvilke partier som ville samarbeide om posisjonene i Aurskog-Høland.
[2] Det endte imidlertid med gjenvalg av Jan Mærli (A) som ordfører – med støtte fra Frp og SV. Kari Mikkelrud (Frp) blei varaordfører.[3]
Bærum
11
5
27
4
Mandatfordeling Bærum
Velgerne i Bærum hadde ti listealternativer: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG og PP. Høyre hadde god framgang og oppnådde reint flertall (pluss 10,9 til 51,3) med 27 av 51 kommunestyrerepresentanter (opp 6). Fremskrittspartiet blei omtrent halvert med en nedgang på 7,5 prosentpoeng til 7,8. Arbeiderpartiet holdt stillinga som kommunens nest største parti med 21,1 prosent (opp 1,6). Rødt hadde en svak tilbakegang og falt dermed ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 69,9 prosent.
Eidsvoll hadde ti lister: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, PP og Eidsvoll demokratiske bygdeliste. Arbeiderpartiet gikk fram 11,6 prosentpoeng til 36,0 og styrka dermed sin posisjon som største parti. Høyre overtok andreplassen med en framgang på 6,7 til 25,6, mens Fremskrittspartiet gikk tilbake 5,5 til 14,8 prosent. Bygdelista gikk kraftig tilbake (fra 7,2 prosent sist til 2,0 nå) og mista to av sine tre mandater. Pensjonistpartiet falt ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var på 59,4 prosent.
Arbeiderpartiets Einar Madsen blei ny ordfører. Senterpartiets Terje Teslo, som var ordfører foregående periode, blei nå varaordfører.[5]
Enebakk
7
3
8
6
Mandatfordeling Enebakk
I Enebakk stilte A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp lister. Høyre gikk noe tilbake, men er med sine 27,7 (ned 4,8) fortsatt det største partiet. Arbeiderpartiet gikk fram 2,0 poeng og har nå 25,8 prosent av velgerne bak seg. Fremskrittspartiet hadde en svak framgang (0,7) til 22,8 prosent. Valgdeltakelsen var 63,0 prosent.
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti blei enige om en politisk plattform for valgperioden, og dermed blei Høyres Tonje Anderson Olsen ordfører og FrPs Dag Bjerke varaordfører.[6]
Fet
11
2
2
7
4
Mandatfordeling Fet
I Fet var det lister fra A, SV, Sp, V, H, Frp og MdG. Tross en tilbakegang på 5,9 prosentpoeng er Arbeiderpartiet fortsatt klart størst i kommunen med 39,3 prosent av stemmene. Høyre rykka opp på andreplass med en framgang på 10,8 til 25,4, mens Fremskrittspartiet gikk ned 4,8 til 16,0 prosent. Kristelig Folkeparti stilte ikke liste denne gangen og røyk dermed ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var på 66,0 prosent.
Samarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fortsatte, og Lisbet Lofthus Gabrielsen (A) blei gjenvalgt som ordfører. Jon Røine (Sp) blei varaordfører. Ettersom Lofthus Gabrielsen var sjuk ved konstitueringa blei Røine fungerende ordfører med John Harry Skoglund (A) som vara.
[7] Bare to uker etter konstitueringa døde ordføreren. I desember blei så Skoglund valgt til ny ordfører.[8]
Frogn
7
2
2
5
10
3
Mandatfordeling Frogn
I Frogn stilte A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og PP. Arbeiderpartiet gikk fram 5,5 prosentpoeng til 23,6, mens Fremskrittspartiet gikk tilbake 5,2 til 8,5. For øvrig var det bare små endringer i oppslutning. Høyre er fortsatt det største partiet med 31,5 prosent. Frogn er en av de bedre kommunene for Venstre, som har 16,0 prosent her. Valgdeltakelsen var på 69,5 prosent.
Arbeiderpartiet og Høyre samarbeidde om fordeling av posisjoner. Dermed kunne Thore Vestby (H) gå løs på sin tredje periode som ordfører, mens Rita Hirsum Lystad (A) blei varaordfører.[9]
Gjerdrum
9
2
3
7
2
Mandatfordeling Gjerdrum
Partialternativa i Gjerdrum var A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er størst og gikk fram 3,0 prosentpoeng til 33,4. Høyre hadde størst framgang, med 7,0 poeng til 28,7. Fremskrittspartiet gikk tilbake 4,7 til 9,7. Valgdeltakelsen var 69,1 prosent.
I Hurdal kunne velgerne velge mellom A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Venstre dobla si oppslutning og blei kommunens største parti (opp 16,1 til 32,8). Bortsett fra en liten framgang for Arbeiderpartiet, som er nest størst med 23,5 prosent, gikk alle de øvrige partia tilbake. Verst gikk dette ut over Sosialistisk Venstreparti, som med en tilbakegang på 5,6 poeng (til 3,2) ramla ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 65,9 prosent.
Runar Bålsrud (V) fikk fortsette som ordfører, nå med John Rognstadtangen (A) som varaordfører. Partipolitisk er det samme konstellasjon som foregående periode.[11]
Lørenskog
21
2
2
2
14
5
Mandatfordeling Lørenskog
Til valg i Lørenskog stilte A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og Lørenskog i våre hjerter (LVH). Arbeiderpartiet gikk fram 3,1 prosentpoeng og styrka sin posisjon som største parti. Det var imidlertid Høyre som hadde størst framgang med 11,6 poeng til 29,4 prosent. Fremskrittspartiet gikk tilbake 8,9 poeng til 11,4. Senterpartiet tapte sitt ene mandat, mens LVH blei halvert og nå har én kommunestyrerepresentant. Valgdeltakelsen var på 64,4 prosent. I Lørenskog var det forsøk med stemmerettsalder 16 år.
I Nannestad var det lister fra de sju stortingspartia, A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er største parti med 34,1 prosent (ned 0,2 poeng). Høyre gikk opp 9,5 poeng til 22,0 prosent og er dermed kommunens nest største parti. Denne posisjonen tapte Fremskrittspartiet på grunn av en nedgang på 5,4 til 20,1. Valgdeltakelsen var på 61,1 prosent.
Anne-Ragni K. Amundsen (A) blei gjenvalgt som ordfører for fire nye år. Varaordfører denne perioden blei partifellen Hans Thue etter at Venstres Petter Gulbrandsen, som i forhandlinger var tiltenkt plassen, trakk seg av personlige grunner. Senterpartiet og KrF var også med i flertallsgrupperinga.[12][13]
Nes
13
4
2
7
7
Mandatfordeling Nes
I Nes kunne velgerne benytte lister fra A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk ned 5,5 prosentpoeng til 35,3 prosent, men er fortsatt størst. Som flere andre steder bytta Høyre og Fremskrittspartiet posisjon, idet H økte med 12,4 til 20,8, mens Frp sank med 4,4 til 20,2. Valgdeltakelsen var 60,2 prosent.
På medlemsmøte i Senterpartiet lokalt blei det flertall for å holde fast på samarbeidet med Arbeiderpartiet og SV. Oddmar Blekkerud (A) kunne dermed fortsette som ordfører.[14]Ole Kristian Kaurstad (Sp) blei varaordfører.
Nesodden
9
5
2
2
8
2
2
Mandatfordeling Nesodden
På Nesodden hadde velgerne ti alternativer: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem og MdG. Arbeiderpartiet og Høyre er omtrent jamstore og hadde begge god framgang: A fram 7,6 prosentpoeng til 27,6 og H fram 6,6 til 27,1. Kommunen har vært en av SVs sterkeste, og partiet har hatt ordføreren med Christian Hintze Holm (etter den nå avvikla prøveordninga med direkte ordførervalg). Ved årets valg gikk partiet tilbake 7,5 poeng til 16,9.
Samtidig med det ordinære valget hadde Nesodden ei lokal rådgivende folkeavstemning om hvem som burde bli ordfører. Dette hadde sin bakgrunn i at kommunestyret i 2001 vedtok at «en sak skal legges ut til folkeavstemning dersom minst ti prosent av de stemmeberettigede fremmer skriftlig krav om det». 1474 av kommunens innbyggere skreiv under på et krav om folkeavstemning om ordførervervet. Kommunestyreflertallet (A, H, Frp og V) vedtok først å ikke følge innbyggerkravet, men dette blei underkjent av fylkesmannen, etter at mindretallet hadde bedt om lovlighetskontroll av vedtaket.[15] Resultatet blei – tross SVs tilbakegang som parti – at 41,2 prosent gikk inn for gjenvalg av Hintze Holm, med Nina Sandberg (A) og Kjell Gudmundsen (H) på de neste plassene med henholdsvis 25,0 og 21,4 prosent av stemmene.[16] Forhandlingene mellom partia etter valget resulterte imidlertid at Arbeiderpartiet og Høyre gikk sammen om Sandberg som ny ordfører.[17] Gudmundsen blei varaordfører.
For øvrig gikk Fremskrittspartiet tilbake 5,3 prosentpoeng til 6,1 prosent. På Nesodden kom ellers både Rødt og Miljøpartiet De Grønne relativt bra ut – begge fikk to mandater i det nye kommunestyret, som var utvida fra 27 til 31 representanter. Valgdeltakelsen var på 71,1 prosent ved valget og 58,9 prosent ved ordføreravstemninga.
Nittedal
10
3
9
4
Mandatfordeling Nittedal
I Nittedal stilte A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp til valg. Både Arbeiderpartiet og Høyre gikk kraftig fram. A økte med 9,2 prosentpoeng til 34,4, mens H endte på 32,3 (opp 8,1). Fremskrittspartiet hadde den største tilbakegangen med 11,0 poeng til 14,0 prosent. Valgdeltakelsen var 66,8 prosent.
Det blei fargeskifte i Nittedal, idet Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre gikk sammen ved konstitueringa av kommunestyret. Hilde Thorkildsen (A) blei ny ordfører, mens Venstres Inge Solli inntok vervet som varaordfører.[18]
Oppegård
8
2
2
16
2
Mandatfordeling Oppegård
Listealternativene i Oppegård var A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og MdG. Høyre gikk fram 2,8 poeng til 48,4 prosent, noe som gav partiet reint flertall med 16 av 31 kommunestyrerepresentanter. Arbeiderpartiet er nest største parti med 25,3 prosent (opp 3,7). Fremskrittspartiet tapte 5,3 poeng, og er med 7,6 prosent av stemmene bare en tidel foran Venstre. Valgdeltakelsen var 72,0 prosent.
I Rælingen stilte A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp lister. Arbeiderpartiet styrka sin lederposisjon betraktelig med en oppgang på 10,2 prosentpoeng til 54,7 prosent – og dermed reint flertall i kommunestyret med 20 av de 35 mandatene. Høyre økte med 6,2 til 22,6, mens Fremskrittspartiet gikk ned 8,7 til 10,7 prosent. Den lokale lista Rælingen i våre hjerter, som ved sist valg fikk ett mandat, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 61,9 prosent.
Velgerne i Skedsmo hadde heile 11 lister å velge blant: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG, PP og den nyetablerte by- og bygdelista Folkets Røst. Høyre hadde en framgang på 8,1 prosentpoeng til 30,4, mens Fremskrittspartiet falt 10,3 til 11,8. Arbeiderpartiet er fortsatt største partiet i kommunen med 39,9 prosent av stemmene (opp 2,2). Folkets Røst fikk 3,7 prosent og to mandater. Valgdeltakelsen var 62,9 prosent.
Arbeiderpartiet kunne – etter å ha inngått avtale med SV, KrF, Senterpartiet og Venstre – gå inn i sitt andre hundreår med ordførermakt i Skedsmo. Ordfører blei Ole Jacob Flæten, mens Venstres Boye Bjerkholt fikk varavervet.
[19]
Ski
13
2
3
15
5
Mandatfordeling Ski
I Ski var det lister for A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG og PP. Høyre hadde en framgang på 7,7 prosentpoeng til 35,5. Partiet passerte dermed Arbeiderpartiet som største parti. A gikk fram 2,8 til 32,2. Fremskrittspartiet tapte 7,0 poeng og endte på 10,7 prosent. Rødt falt ut av kommunestyret med en tilbakegang på 0,4 poeng. Valgdeltakelsen var 67,0 prosent.
En feil i systemet som registrerte ekstrastemmer, gjorde at det måtte flere runder med omtelling til før valgresultatet i Ski var klart. Det stod mellom sistemandat til Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet og dertil også hvilken gruppering som skulle ha flertall i kommunestyret.[20] Etter endelig og godkjent telling inngikk Høyre, KrF, Frp og Pensjonistpartiet valgsamarbeid, noe som førte til at Anne Kristine Eikebråten (H) blei valgt til ordfører og André Kvakkestad (FrP) til varaordfører. A, SV og Sp hadde egne kandidater; det samme hadde Venstre.[21]
Sørum
13
2
9
4
Mandatfordeling Sørum
Det var de sju stortingspartia som stilte liste i Sørum: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk fram 8,7 prosentpoeng til 40,3, mens Fremskrittspartiet hadde et omtrent tilsvarende tap, ned 8,6 til 11,8. Høyre hadde en framgang på 3,9 poeng til 28,7. Valgdeltakelsen var 67,4 prosent.
De fire partia A, KrF, Sp og SV fortsatte samarbeidet fra foregående periode. Are Tomasgard (A) blei kommunens nye ordfører, mens Ivar Egeberg (Sp) fortsatte som varaordfører.[22]
Ullensaker
15
2
8
17
Mandatfordeling Ullensaker
Listealternativene i Ullensaker var A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og PP. Fremskrittspartiet er tross en nedgang på 5,4 prosentpoeng fortsatt kommunens største parti med 36,0 prosent av stemmene. Arbeiderpartiet er nest størst med 31,7 (opp 3,3), mens Høyre har 18,2 prosent (opp 5,6). Pensjonistpartiet fikk halvert stemmetallet og røyk dermed ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 61,1 prosent.
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fortsatte samarbeidet i Ullensaker, som har vart sia 1999. Ved dette valget kom også Venstre inn i koalisjonen, mens Pensjonistpartiet gikk ut. Harald Espelund (Frp) blei ordfører og Eli Stensby (H) varaordfører.[23]
Vestby
11
2
2
2
14
3
Mandatfordeling Vestby
Vestby-velgerne kunne velge mellom ni lister: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og MdG. Høyre gikk kraftig fram og blei kommunens største: opp 12,6 prosentpoeng til 38,2. Arbeiderpartiet er nest størst med 31,2 (opp 0,2), mens Fremskrittspartiet falt 8,4 poeng til 9,1. Valgdeltakelsen var 68,3 prosent.
John Ødbehr (H) og Trygve Thorsen (Frp) blei valgt til henholdsvis ordfører og varaordfører. Venstre og Kristelig Folkeparti deltok i samarbeidsgrupperinga.[24]
Ås
10
3
3
3
8
4
Mandatfordeling Ås
Ås hadde åtte lister: A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og MdG. Høyre gikk fram 9,3 prosentpoeng til 24,9, men Arbeiderpartiet er fortsatt størst med 30,5 prosent (ned 0,5). Miljøpartiet De Grønne var ny og fikk ett mandat (2,4 prosent). Kristelig Folkeparti fikk nøyaktig like mange stemmer som i 2007, men på grunn av økt totalt stemmetall i kommunen mista partiet ett av sine to mandater. Valgdeltakelsen var på 66,1 prosent.
Det var stor utskifting av representanter i fylkestinget; 21 av de 43 valgte var nye. Nils Aage Jegstad (H) blei gjenvalgt som fylkesordfører, da fylkestinget konstituerte seg. Lars Salvesen (KrF) blei varaordfører. Han overtok etter Inge Solli (V).[26]
Nøkkeltall
A
SV
R
Sp
KrF
V
H
Frp
Dem
KSP
Kyst
MDG
Pp
Sum
Stemmer
78 489
10 557
2 779
7 629
8 250
15 790
92 055
29 922
465
383
214
3 429
3 133
253 095
Prosent
31,0
4,2
1,1
3,0
3,3
6,2
36,4
11,8
0,2
0,2
0,1
1,4
1,2
100,0
Endring F-07
2,9
-2,0
-0,3
-1,0
-0,7
-0,5
9,1
-8,0
0,0
0,2
0,0
0,6
-0,2
Representanter
14
2
0
1
1
3
17
5
0
0
0
0
0
43
Endring F-07
2
-1
-1
-1
5
-4
0
Kommunevise resultater
Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen.