Da det i 1321 ble avtalt ekteskap mellom Ingebjørgs datter Eufemia Eriksdatter og Albrekt II av Mecklenburg, inngikk Knud Porse også en hemmelig angrepsallianse mot Danmark. Høsten 1322 gikk han til angrep mot Skåne, men klarte ikke å trenge lenger inn enn til bispebyen Lund. Hans innflytelse i Sverige var allerede begrenset, og nå ble norske stormenn enige om å utestenge ham og Ingebjørg fra enhver befatning med Norges styre. I 1326 inngikk hertuginnen et forlik med det svenske riksråd om at Knud Porse ikke fikk vise seg i Sverige mer, og skulle frasi seg de svenske borgene Ingebjørg tilsynelatende hadde overlatt til ham.[4]
Snart så Knud nye muligheter i den pågående uroen i Danmark, og lyktes da han sluttet seg til opprøret mot Christoffer II. På et riksmøte på Fyn i 1327 ga hans foretaksomhet uttelling, da han av den nye kong Valdemar III ble utnevnt til hertug av Halland og Samsø. Et år senere kunne han i kraft av sin nå adelige stand gifte seg med hertuginne Ingebjørg og fikk dermed store eiendommer på Sjælland, medregnet borgene Kalundborg, Holbæk og Søborg.[5] I 1329 ble han forlent med hertugdømmet Estland, men døde alt året etter.
Knut Porses väg i Varberg er oppkalt etter ham.
Knud Porse og Ingebjørg Håkonsdatter fikk tre barn som dermed var halvsøsken til kong Magnus Eriksson av Norge og Sverige:
Sønnene Håkon og Knud som begge omkom i svartedauden i 1349,[4] og
Knuds og Ingebjørgs eldste sønn, junker Håkon Knutsson Porse, er skrevet inn i Sigrid Undsetstrilogi om Kristin Lavransdatter, der Kristins mann Erlend roter seg inn i ødeleggende intriger for å avsette kong Magnus, hente hans halvbror junker Håkon i Kalundborg og sette ham på den norske tronen i stedet, som et antatt bedre kongsemne, forklarer Simon Darre.[7] Erlends bror Gunnulf forklarer det slik for Kristin: «Det skulle hete seg at Haftor Olavssøn og Erlend seilte til Bjørgvin. Men det var Kalundborg som ferden gjaldt, og de skulle føre junker Håkon med seg til Norge, mens kong Magnus er utenlands og beiler -».[8]
