Språkvask: Det er en del navn som er gjengitt med navn oversatt til engelsk. Noen steder - som Poplar-elven - vil det være naturlig å velge det kinesiske eller uiguriske navn; andre ganger - «People's Square» - bør det oversettes til norsk; i tilfeller som - mongolian gazelle - bør enten det norske navn, om slikt finnes, fitsettes, eller det bør oversettes og kanskje lenken føre til det latinske navnet hvis det finnes noe.

Karamay
(zh) 克拉瑪依市 – Kèlāmǎyī Shì (ug) قاراماي‎ – Qaramay (mn) ᡍᠠᠷᠠᡏᠠᡕᡅ ᡍᡆᡐᡆ – Qaramayi hoto
Land		Folkerepublikken Kina
Provins		Xinjiang
Status		By på prefekturnivå
Tidssone		UTC+8
Postnummer		834000
Retningsnummer		990
Areal		7 734 km²
Befolkning		391 008 (2010[1])
Bef.tetthet		50,56 innb./km²
Høyde o.h.		354 meter
Nettside		www.klmy.gov.cn/
Posisjonskart Karamay Karamay (Kina)
Karamay 45°35′34″N 84°52′16″Ø
Karamay på Commons

Karamay (forenklet kinesisk: 克拉玛依; tradisjonell kinesisk: 克拉瑪依; pinyin: Kèlāmǎyī; Wade-Giles: Kō-lā-mǎ-ī; uigurisk: قاراماي; uigur-latin: Qaramay; mongolsk: Qaramayi hoto) er et byprefektur i Xinjiang i Folkerepublikken Kina.

Byen ble etablert 29. mai 1958 som følge av Folkerepublikken Kinas første store oljefunn i 1955. De siste årene^[når?] har Karamay hatt det høyeste BNP per capita i Kina, og sitter på en femtedel av Kinas totale oljereserver.^[2][3][4] Dette har også vært navngivende: «Karamay» er uigurisk for «svart olje».

Karamay var åsted for teaterbrannen i 1994 hvor 325 personer døde, deriblant 288 skolebarn.^[5] Byen har en betydelig befolkningsvekst fra 2000; en utvikling som aktivt har vært stimulert av de lokale myndighetene.

Karamay og områdene rundt var opprinnelig en del av Dushanzi-området i Wusu. Området var en viktig del av Det vestlige Han-dynasti, mens det i Qing-dynastiet var å regne som nomadisk beite. I 1897 under Guangxu-keiseren kom området på kartet for sine petroleumsutvinning. Av lokalhistorikere tilkjennes funnet en uigurer ved navn Salim, som på sin reise med sitt esel og sin lutt gjennom Gobiørkenen oppdaget «svarte perler» i sanden. Dette førte ham til «Black Oil Mountain» (Heiyou-fjellet). Olje som hadde kommet opp i dagen, koagulerte og formet naturlig asfaltåser.^[4][6] Salim har siden blitt hedret som Karamays grunnlegger. Selv Mao Zedong besøkte i sin tid Karamay, der han ble avbildet ved siden av en statue av Salim.^[4]

Det var industrivisjoner mellom Folkerepublikken Kina og Sovjetunionen som førte førte planene om å anlegge et oljefelt i Junggarbassenget, i utkanten av «Black Oil Mountain». Allerede i 1936 ble det etablert et foredlingsanlegg i Dushanzi-distriktet, i forbindelse med petroleumsdriften der.

Den første geologiske kartleggingen i Karamay-distriktet ble startet i 1951. Man antar at den sovjetiske geologen Vladimir Obrutsjev (1863-1956) var deltaker i prosessen.^[6] Etter en ni måneder lang sovjet-kinesiske kartlegging i 1954 ble det anvist tre områder egnet for prøveboring.^[6] Soldater som hadde deltatt i Koreakrigen ble flyttet til området, og den første oljebrønnen, «Oilwell No.1» ble designet i mars 1955.^[4] Boringen som skulle gå ned til 1000 meters dybde, startet 14. juni 1955 av 36 arbeidere fra åtte ulike nasjonaliteter («No 1219 Youth Drilling Crew»). Arbeiderne påviste olje 6. juli 1955.^[6] «Oilwell No.1» var i full produksjon 29. oktober 1955, og ble grunnsteinen for Karamay oljefelt. Det var også den første funnet av et stort oljefelt siden opprettelsen av Folkerepublikken Kina. Prestisjeprosjektet ble vist frem i sann skala på Den himmelske freds plass i 1956. I dag er området rundt brønnen, under statsbeskyttelse som et nasjonalt Rød turisme «scenisk spot». I oktober 1982 ble det reist et monument over stedet.^[6] Dette ble i august 2015 erstattet av en 65,5 dekar stor park, med kunstinstallasjonen «Large-Oil-Bubble» plassert over selve brønnen («christmas tree»). Det er nettopp datoen «1955.10.29» og ulike tolkninger av petroleumsvirksomhet som er tema for mange av byens kunstinstallasjoner.

Den neste oppdagelsen som trakk internasjonal oppmerksomhet til Karamay var funnet av en nesten intakt flygeøgle i en konservat-lagerstätte i Urho-distriktet, 15 km sørøst for «World Ghost City».^[6] Funnet ble gjort 18. juli 1964 av Wei Jingming og seks andre petroleumsgeologer i «Stratum Ancient Biology Expedition Team» (tilknyttet det som i dag heter «Research Institute of Petroleum Exploration & Development») og er utstilt på herbariet til det kinesiske institutt for virveldyrpaleontologi og paleoantropologi.^[6] Avsetningsmiljøet disse dinosaurene ble preservert i tolkes til å være en grunn innsjø i et varmt og fuktig klima. Foruten Junggar-flygeøgler er det også blitt gjort funn av Urho-stegosaurus og svaneøgler utover på 1970 og 1980-tallet. 1. juni 2007 ble det anlagt en 56 dekar stor park («Dinosaur Culture Garden») i Urho-distriktet.

En av Kinas største moderne poeter, Ai Qing var i eksil i Xinjiang fra 1959. I sitt møte med Karamay beskrev han byen på følgende måte.

Utover 1980-årene var det sterk befolkningsvekst i Karamay og Verdensbanken gav et lån på 100 millioner dollar til å videreutvikle området og øke oljeproduksjonen.^[4] Dette førte blant annet til oppdagelsen av oljefeltet Cainan i Junggarbassenget, 11. mai 1991. Det ble Kinas første oljefelt i ørkenen som hadde kapasitet på mer enn en million-tonn olje.

Frem til slutten av 1990-tallet hadde PetroChina dominert byen, og definert den som en bedriftsby. Etter dette har lokale myndigheter arbeidet for å etablere mer diversitet i arbeidsplasser og interesser. Blant bedrifter og institusjoner som har kommet i nyere tid er Huawei, ulike forskningsinstitusjoner og Kinas petroleumsuniversitet, Beijing at Karamay.

Brannen i «Friendship Theatre» (友谊馆) 8. desember 1994 er ansett som en av de verste brannene i Folkerepublikken Kinas historie. 325 personer døde, inkludert 288 skolebarn. Det er først og fremst omstendighetene ved ulykken som har fått oppmerksomhet. Vitner som overlevde brannen fortalte at skolebarna fikk beskjed om å bli sittende slik at de 20 KKP lederne skulle forlate salen først. Dette er brannen som er bakteppe for frasen: «La lederne gå ut først» (讓領導先走). Teateret hadde bare én tilgjengelig nødutgang, og mange lærere døde i forsøket på å hjelpe de mange barna.

Store deler av teateret ble revet 14. september 1997, slik at kun fasaden står igjen som minnesmerke. Episoden førte til 14 domfellelser opp til 7 års fengsel. De fire dommene som fikk mest oppmerksomhet var:

• Fang Tian Lu (方天录), som fikk 5 år. Han var den høyest rangerte KKP-lederen tilstede.
• Zao Lan Hsiu (赵兰秀), som fikk 4 år. Hun var varaordfører for Karamay.
• Tang Zian (唐剑), som fikk 5 år. Han var politisk leder for utdanning i Karamay.
• Kuang Li (况丽), som fikk 4 år. Hun var visedirektør for det lokale utdannelsessenteret og var tilstede under brannen. Det var angivelig hun som skal ha sagt: Studenter bli sittende, ikke beveg dere. La lederne gå ut først (forenklet kinesisk: 同学们坐下、不要动、让领导先走。).

Tilgangen på vann har alltid vært en utfordring i Karamay. Allerede på 1960-tallet startet byggingen av en 75 km lang kanal.^[6] Dette skulle bli forstadiet til den mye mer omfattende Irtysj–Karamay–Ürümqi-kanalen som ble påbegynt i 1990-årene. Kanalen tar vann fra Irtysj og starter med en demningen («Project 635 Dam») i Fuhai, Altay. Den går så sør-sørvest og krysser Ulungur-elven i en akvedukt. Deretter deler kanalen seg i en vestlig kanal (西干渠) mot Karamay og en østlig kanal (东干渠) mot Ürümqi.

Den vestlige kanalen ble påbegynt i 2000,^[6] kom frem til Karamay by i 2008, og dannet grunnlaget for Karamay-elven (克拉玛依河, Kèlāmǎyī hé) som er 8,5 km lang og går gjennom byen. Elven renner ut i et endorheisk vannmagasinet Aykula (eller Aikule) (阿依库勒水库) like utenfor byen.

• 
  «The Nine Dragons» som markerer starten av Karamay-elven
• 
  Karamay-elven

Selv om Karamay assosieres med ørken finnes det innsjøer og flere fluviale landskap i området. I Urho-distriktet, nord i Karamay, finnes en elvedal med 40-60 meter høye klipper på hver side, formet av Baiyang-elven (白杨河), også kjent som Poplar-elven som renner fra Saur-fjellene og gjennom Toli i prefekturet Tacheng.^[8][9] Den renner ut i Eyrik-sjøen (艾里克湖) helt i utkanten av Gurbantünggüt-ørkenen, og former en naturlig oase med et rikt dyre- og planteliv. I forsøk på å møte behov for vanning]og akvakultur i området, kom det i 1972 et reguleringsmagasin («Poplar River Reservoir»). Den tok vannet sitt fra Baiyang-elven. Senere i 1991 ble et annet reguleringsmagasin («Antelope Spring Reservoir») anlagt.^[9] Det var ikke bærekraftig og Eyrik-sjøen begynte å skrumpe inn i 1970-årene. Allerede i 1990-årene var sjøen å regne som tørrlagt. I et forsøk på å redde sjøen ble det besluttet å frigi 1/3 av vannet fra den kunstige Irtysj–Karamay–Ürümqi-kanalen inn i Baiyang-elven^[10]. I 2016 er Eyrik-sjøen 70 km² og opptil 3,1 meter dyp i nedbørssesongen.^[9]

En annen fluvial morfologi er «Dushanzi Grand Canyon» som ligger i den sørvestlige regionen, ca. 30 km fra byen Dushanzi.^[6] Dalen deler Karamay fra Wusu-distriktet i Tacheng og er et resultat av Kuitun-elven som renner inn fra Kunlunfjellene i sør. «Dushanzi Grand Canyon» har 200 meter høye klippevegger i et 100-400 meter bredt dalføre.^[11]

Både dyre- og plantelivet i området preges av et ørken-miljø. Likevel er det er noe observasjoner av mongoliagaselle i de kaldere årstidene. I Urho-distriktet og i byen Xiaoguai finnes de kjente skogene med Populus euphratica.^[6] De er spesielt hardføre og trenger lite nedbør, og brukes aktivt for å hindre ørkenspredning. Annen fauna er: fasan, asiatisk villesel, villsvin, rødrev, ulv, ender og harer. Den naturlig vegetasjon i området inkluderer også: Haloxylon ammodendron, Elaeagnus angustifolia, Aristida adscensionis, Salsola, Rheum officinale, astragalus mongholicus, Tamarix. I tillegg finnes det langsmed elveleiene, innslag av vier, Elaeagnus oxycarpa, vilt roser, Nitraria, lakrisplante og Achnatherum. Det er anlagt en ørkenpark i Gurbantünggüt-ørkenen helt nord i området.^[6]

Karamay har et tørt innlandsklima og er i Köppens klimaklassifisering i gruppen BWk. Det er kalde vintre og svært varme somre, gjennomsnittstemperaturen er 8,1 °C og den årlige nedbøren er 109mm, mens årlig fordampning bare er 3 mm.^[2] Det har i årene etter 2010 vært en økende mengde nedbør i Karamay by og landskapet har fått en tettere vegetasjon. Denne utviklingen settes i sammenheng med de mange kunstige reguleringsmagasinene rundt byen og Irtysj–Karamay–Ürümqi-kanalen, som utgjør Karamay-elven.

Det har vært en kraftig tilflytting til Karamay etter årtusenskiftet. Mellom folketellingen i 2000 og i 2010 har befolkningsveksten vært på 44,69%. Tall fra folketellingen i 2010 beskriver at det er 52% menn og 48% kvinner^[13]. Befolkning fordelt på aldergrupper per 2010 var:

• 0-14 år - 58 141 personer (14,87%)
• 15-64 år - 303 033 personer (77,5%)
• 65 og eldre - 29 834 personer (7,63%)

Karamays befolkning er sammensatt av 37 ulike etniske grupper (prosentandel i folketellingen år 2010^[14]): Hankinesere (81.65 %), uighurer (11.47 %), kasaker (2,97 %), huikinesere (2.11 %), mongolene (0,60 %), mandsjuer (0,19 %), xibe (0,17 %), tujia (0,17 %), miao (0,12 %), russere (0,11 %), kirgisere, usbekere, daur, tadsjiker, tatarer, bai, yi, zhuang, dong, yao, shui, tu, li, she, qiang, bouyei, koreanere, dongxiang, salar, yugurer, hani, taiwanske urfolk, mulam, lisu, pumi, tibetanere, og jing.^[13]

Myndighetene har hatt utfordringer med å integrere de ulike etniske gruppene i alle samfunnslag og variert arbeid. Men myndighetene har iverksatt flere tiltak, blant annet lavere inntakskrav til høyere utdanning og fritak fra engelsk.^[4] Både mandarinkinesisk og uigurisk er offisielle språk i Karamay, så vel som resten av Xinjiang. Mens de fleste skilter også har en engelsk oversettelse.

Kinas riksvei 217 løper gjennom området. Den begynner i Altay og ender i Kuqa, begge i Xinjiang. Det er også bygget en toglinje, Kuitun–Beitun-banen som strekker seg fra Beitun i nord og knytter seg til Kashgar i sør, via Ürümqi og Karamay.

I tillegg har Karamay en flyplass 13 km fra bykjernen. Karamay lufthavn har en rullebane og direkterute til Beijing lufthavn, Ürümqi lufthavn og Shanghai lufthavn.

Hele 86,64% av Karamays BNP kommer fra sekundærnæringer.^[2] Primærnæringer står for 0,59%, mens tertiærnæringer holder 12,77% av BNP-resultatet i Karamay.^[2] Karamay har store naturresurser. I 2013 var produksjonen på 11,6 millioner tonn olje og 3,03 milliarder kubikkmeter naturgass.^[2] De viktigste handelspartnerne for eksportvarer er Russland, Mongolia og Pakistan. Byen er også et knutepunkt for handel av jade. I skyggen av disse industriene er det også produksjon av kull og gips.

Karamay ble etablert i statsråd som en by på fylkesnivå 29. mai 1958, og var med det ikke lenger underlagt Dushanzi-distriktet. Kuitun ble adskilt fra Karamay og lagt direkte under Ili i 1975. Siden har Karamay vært delt på to landområder adskilt fra hverandre. Selvstyremyndighetene i Xinjiang gav byen status som by på prefekturnivå, 16. februar 1982, før den ble omgjort igjen til by på fylkesnivå 17. august 1984. Dette ble omgjort igjen 8. januar 1990 da Karamay fikk statusen den har i dag^[når?] som by på prefekturnivå. Karamay fikk i 2004 status som «National Model Environmental Protection City» av «Ministry of Environmental Protection of the People's Republic of China», som ble fornyet i 2008-2010.

Zhang Hongyan er ordfører av Karamay, hun er også KKPs komitésekretær for distriktet. Xinjiang bruker to tidssoner UTC+08.00 (offisiell Beijing-tid) og UTC+06.00 (uoffisiell Ürümqi-tid).

Vennskapsbyene til Karamay er:

• Oktjabrskij, Russland
• Aktau, Kasakhstan
• Iskitim, Russland
• Aktobe, Kasakhstan

I tillegg er det igangsatt planer fra Beijing om en massiv transkontinental utbygging av handel og infrastruktur i Vest-Kina, det såkalte Silkevei-prosjektet.^[15] Tidligere har Karamays arbeidere vært nesten utelukkende kinesere. I 2016 startet blant annet Kinas petroleumsuniversitet, Beijing i Karamay ansettelser av utenlandske spesialister. Byen har også i denne tiden holdt flere internasjonale seminar og festivaler som har trukket spesialister fra en hel verden.

Turisme er en næring i vekst, og utgjør 2,7% av distriktets BNP.^[2] Det er kinesiske turister i eget land som er den domminerende gruppen.

Den største turistattraksjonen i Karamay, «World Ghost City» eller «Urho Windy City», er et 15 km² stort område med yardang-landskap i Urho-distriktet. «World Ghost City» er et resultat av et vind gap, mellom fjellene i vest og Gobi-ørkenen i øst. Området fikk AAAA-turiststatus av kinesiske myndigheter i november 2008 og utnevnt som en «utmerket turistattraksjon» («excellent tourist attraction») i Xinjiang^[6]. Navnet «Ghost City» kommer fra lyder skapt av sandfylt-vind som skraper mot de sedimentære fjellsidene.

En annen mer utilgjengelig fjellformasjon er «Yardang Ghost Town», som ble undersøkt av petroleumsgeologer på 1950-tallet. Femti år etter ble de gjenoppdaget av en fotograf. Fjellene har et fargespekter med ulike nyanser av rødt, og bergarter fra Juratiden.^[6]

Byprefekturet Karamay har jurisdiksjon over 4 distrikter (区 qū). De er ikke sammenhengende, fordi Dushanzi-distriktet opptrer som en eksklave sør for Karamay-distriktet, med byen Kuitun i mellom. Karamay opptrer også som en enklave i prefekturet Tacheng, en del av Ili autonomt prefektur for kasakene.

Kart	#	Navn	Hanzi	Hanyu Pinyin	Uigur (kona yezik̡)	Uigur-latin (yengi yezik̡)	Befolkning (2010)	Areal (km²)	Tetthet (/km²)	Andel (%)	Antall administrative subdistrikt	Antall administrative township	Distrikts administrasjon
	0	Karamay	克拉玛依	Kèlāmǎyī	قاراماي	Qaramay	391 008	8654,08	45.18	100	12	2	«Karamay District» (克拉玛依区)
	1	Karamay-distriktet	克拉玛依区	Kèlāmǎyī Qū	قاراماي رايونى	Qaramay Rayoni	261 445	4231,56	61.78	66,86	6	1	«Kunlun Street» (昆仑路街道)
	2	Dushanzi	独山子区	Dúshānzǐ Qū	مايتاغ رايونى	Maytagh Rayoni	69361	379,11	182,96	17.74	3	0	«Xining Jiedao» (西宁路街道)
	3	Baijiantan	白碱滩区	Báijiǎntān Qū	جەرەنبۇلاق رايونى	Jerenbulaq Rayoni	50422	1424,65	35.39	12.90	2	0	«Zhongxing Street» (中兴路街道)
	4	Urho	乌尔禾区	Wū'ěrhé Qū	ئورقۇ رايونى	Orqu Rayoni	9780	2618,76	3,73	2,50	1	1	«Willow Street» (柳树街街道)

Mattradisjonene i Karamay er sterkt preget den sammensetningen byen har av ulike etniske grupper. En signaturrett for ugurfolket i Karamay bygger på sauers indre organer, som melfylte lunger og risfylte pølser.^[16] En annen rett som har navnet «mat'en» og er bygget på fårekjøtt. Druene i Karamay er kjent for sin kvalitet. De er også kjent for den lokale helsedrikken «musailaisi» som angivelig skal være bra mot diabetes og fedme.^[16]

• «People's Square» er kjernen av den gamle delen av Karamay. Det var også her teaterbrannen i 1994 var.
• «Century Park» er en park på 300 dekar som ligger like ved Karamay-elven. Parken har blant annet en statue av Ai Qing.
• «Fountain Water Curtain» er et av mange store fonteneanlegg i Karamay-elven. Dette har en lengde på 123 meter, er 40 meter bredt og befinner seg i selve bykjernen av det «nye» Karamay.^[6] Anlegget består av lys, lyd og fontener.
• «Karamay Prefecture Ecofallow Fitness Park» er en sportspark på 130 dekar i Yonghong Road 102. Den ble påbegynt i april 2008 og sto ferdig 10. oktober 2010. 62% av parken består av grøntarealer. Blant fasilitetene er fotballbaner, basketballbaner, rollerskatingbane, cricket-baner og fem områder med kroppsbyggingsapparater. Parken var en del av den 11. 5-årsplanen i området og var en av «Six Major Livelihood Projects».
• «Karamay Cultural Street» (Yuanlin Road) er en gågate 1065 meter lang og 50-70 meter bred, bygget opp av ulike kunstinstallasjoner gruppert i tre temaer: «The source of culture» (kulturens opphav), «the vein of culture» (kulturens vene) og «the light of culture» (kulturens lys). Dette omfatter henholdsvis: fortid, nåtid og fremtid.
• «Damo International Golf Course»
• «Dinosaur Culture Garden»
• «Karamay Science and Technology Museum»
• Karamay svømmebasseng i olympisk størrelse
• «Karamay Old Basar»
• «Karamay Cultural Center»
• Karamay bybibliotek

• 
  «Century Park» i Karamay like ved Karamay-elven
• 
  «The Tourist Culture Tea House» i «Karamay Cultural Street»
• 
  «Karamay Science and Technology Museum»
• 
  Universitetet i Karamay
• 
  Karamay bybibliotek
• 
  Svømmebassenget i Karamay
• 
  Vanngudinnen i Karamay
• 
  «Dinosaur Culture Garden» i Karamay, Urho-distriktet
• 
  Statue av Salim like i utkanten av byen der petroleum naturlig siver opp i dagen.

• Offisielt nettsted
• (en) Karamay – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Lokalregjeringens hjemmesider (mandarin)
• Lokalregjeringens hjemmesider (engelsk) Arkivert 30. oktober 2016 hos Wayback Machine.