KNM «Stord» (jager) (1943)

Stord har vært navnet på flere fartøyer i den norske marinen – se «Stord» for en oversikt.
KNM «Stord» (jager)
Karriere
FlaggstatNorge
SkipstypeJager
Oppkalt etterStord
KlasseS-klasse
Bygget ved J Samuel White & Co Ltd COWES, England
Sjøsatt4. april 1943
Operativ29. september 1943
Skjebnehugget opp 1959
SøsterskipH.Nor.MS. «Svenner» (senket utenfor kysten av Normandie 6. juni 1944)
Tekniske data
Deplasement2 400 (utrustet)
Lengde112 meter
Bredde11 meter
Dypgående5,2 meter
FramdriftParsons gearet turbiner, 2 propeller 40 000 AHK gav 32 knop
Rekkevidde4 675 nautiske mil ved 20 knop
Bestykning4x12 cm kanoner, 2x40 mm Bofors, 4x20 mm Oerlicon, 8x53,3 cm Torpedorør, (2x4) 80 synkeminer
Mannskap232

«Stord»/KNM «Stord» (H. Nor. M. S. «Stord», tidligere HMS «Success») var en flåtejager (S-Class destroyer) under den andre verdenskrig. Den ble kjøpt til Norge i 1946 og navnet fikk da prefikset KNM.

Tjeneste

Norsk kommando

HMS «Success» ble sjøsatt 4. april 1943, og norsk kommando ble heist på jageren H.Nor.M.S «Stord» da hun ble omdøpt den 26. august 1943 i Cowes, Isle of Wight, med kapteinløytnant Skule Storheill (senere viseadmiral) som skipssjef. Han ønsket at besetningsmedlemmene skulle være en elitegruppe blant marinepersonellet.

Fartøyet, som var overtatt på Militæravtalens betingelser, var klar for krigstjeneste den 29. september 1943. Den 1. november ble jageren satt inn i 51. (britiske) jagerflotilje, som var underlagt sjefen for den britiske hjemmeflåten, – C-in-C, Home Fleet. Stords oppgaver ble å eskortere de livsviktige Russlands-konvoiene. Konvoiene til Murmansk ble regnet som så farefulle, både av hensyn til den fiendtlige aktiviteten og de vanskelige værforholdene, at de gikk under betegnelsen «selvmordskonvoiene».

Senkingen av Scharnhorst

Under eskortering av Convoy W55 den 26. desember 1943 spilte «Stord» en avgjørende rolle under senkningen av det tyske slagskipet «Scharnhorst». Fra Stord sendte torpedobesetningen under ledelse av torpedokommandør (flaggkvartermester) Håkon Nilsen (1913–1976) åtte torpedoer mot slagskipet.

På grunn av tykke panserskott i vannskorpen ble torpedoene innstilt på å treffe relativt dypt. Under de brå bevegelsene kom en voldsom sjø og feiet over akterskipet.

I sin rapport av 27. desember 1943 til kommanderende admiral skriver skipssjef Skule Storheill følgende:

«Jeg beklager å måtte meddele at under torpedoutskytningen ble u.m.m. 10118 Paul Lea (Stavanger) feiet over bord av en voldsom sjø som samtidig feiet bort babord rekke akter, dybdeminestativ, 12 dybdeminer samt forskjøv forre torpedokanon og dybdeminekaster. Det er et under at ikke hele besetningen ble tatt eller kvestet. Kampens gang vil en få et inntrykk av ved å gjennomgå signalene. Besetningens holdning var som vanlig ypperlig, spesielt vil jeg fremheve torpedobesetningen som arbeidet under stadig fare for å bli skyllet overbord og likevel stakk til sine poster».

Et annet besetningsmedlem, Georg Sulen, ble kastet ut i det kalde Barentshavet, mens en annen brottsjø slengte Sulen tilbake om bord i «Stord». Georg Sulen ble kraftig skadet.

Ettersom «Stord» gikk i direkte kamphandling uten skipslege, ble Georg Sulen fraktet over til det britiske slagskipet HMS «Duke of York», og kom dermed i sykelugaren sammen med de få overlevende fra «Scharnhorst».

Slaget ved Nordkapp var det siste utenfor Stillehavet hvor slagskip hamret løs på hverandre (slaget om Surigao-stredet 24.-25. oktober 1944 var det siste slaget mellom slagskip). Senkingen av «Scharnhorst» er muligens også det nordligste sjøslaget i historien. Av «Scharnhorsts» besetning på 1982 mann, var det bare 36 som overlevde. Senkingen av «Scharnhorst» utenfor Nordkapp var et alvorlig tilbakeslag for Nazi-Tyskland.

I et intervju med The Evening News den 5. januar 1944 ga kommanderende offiser om bord på HMS «Duke of York» følgende uttalelse:

«The Norwegian destroyer «Stord» carried out the most daring attack of the whole action», («Den norske destroyeren «Stord» utførte det mest fryktløse angrepet under hele aksjonen»).

D-dagen

Crest med prefikset KNM «Stord». For oversikt over skip, se: Liste over den Kongelige Norske Marines skip.

«Stord» fortsatte som eskortefartøy for De arktiske konvoiene fram til våren 1944. Da ble hun fordelt til angrepsgruppe «Sword» for å delta i operasjon Operasjon Neptune, der «Stord» også spilte en meget aktiv rolle under selve invasjonen på franskekysten.

D-dagen, den 6. juni 1944, var jageren «Stord» helt inne ved strendene i Caen og kom under kraftig ild under invasjonen i Normandie.[1]

Etter invasjonen i Normandie, den 26. juli 1944, ble «Stord» angrepet av fiendtlige fly. Alle bombene gikk ved siden av skipsrekken, og «Stord» ble ikke truffet. Derfor ble skipet populært kalt «The Lucky 26».

Freden

På slutten av 1944 ble «Stord» igjen satt inn i eskortetjeneste for Russlandskonvoiene og deltok i denne tjenesten fram til freden den 8. mai 1945. Den 13. mai gikk fartøyet fra Rosyth og kom fram til et fritt Norge i Tromsø den 16. mai 1945. Etter krigen ble «Stord» flaggskipet i den norske marinen, men også «kongeskip» inntil KS «Norge» ble gitt i gave på Haakon VIIs 75-årsdag.

Ettermæle

Etter krigen gjorde «Stord» tjeneste i Sjøforsvaret fram til slutten av 1950-tallet, der hun en periode var kadettskip for Sjøkrigsskolens elever. «Stord» ble formelt innkjøpt fra Storbritannia i 1946, og den 30. oktober 1946 ble jageren omdøpt KNM «Stord».

I 1959 ble skipet solgt til et belgisk firma for opphugging. Navneskiltet til «Stord» er utstilt på Stord maritime museum, der det også er en modell av skipet.[2]

Trivia

«Lucky 26»

  • Det sies at gamle sjøfolk var overtroiske, og tallet 26 ble spesielt markant for jageren «Stord». Kommandoen ble heist den 26. august 1943. Skipet fikk tilfeldigvis registreringsnummer G-26.
  • Et mannskap på 26 gikk fra borde, mens 26 gikk om bord.[3]
  • Den 26. desember 1943 kom «Stord» i direkte kamp mot slagskipet «Scharnhorst». Den 26. januar 1944 ble «Stord» angrepet av et ukjent antall fiendtlige ubåter, men greide å slå fra seg.
  • Den 26. juli 1944 ble «Stord» angrepet av fiendtlige fly, men ingen av bombene traff.[4]

Referanser

  1. ^ «Øyevitne: Slik var D-dagen». www.klikk.no (på norsk). Besøkt 25. august 2022. 
  2. ^ januar 2018, Postet av Haldis Lauksund Publisert | Oppdatert 02. «Låner ut KNM Stord - Stord kommune». www.stord.kommune.no (på norsk nynorsk). Besøkt 25. august 2022. 
  3. ^ «The lucky twenty-six». www.bt.no. Besøkt 25. august 2022. 
  4. ^ «SFFf-100582.270969». foto.fylkesarkivet.no. Besøkt 25. august 2022. 

Eksterne lenker