Kåre Emanuel Bjørgen (1896–1974) var en norsk forfatter, NS-politiker og antisemittiskraseteoretiker. Han var i krigsårene Nasjonal Samlings offisielle dikter,[4] og ble omtalt som en kjent «nazistdikter» i sin samtid.[5] Han ble utnevnt av Vidkun Quisling til NS-regimets «riksskald» og var også NS' propagandasjef i Østfold.
I 1948 ble han dømt til tre års tvangsarbeid for landssvik. Han ble løslatt fra fengselet i 1951. Han var i etterkrigstiden aktiv i nynazistiske nettverk, som norsk kontaktperson for det svenske nynazistiske partiet Nordiska rikspartiet og redaksjonsmedlem i det svenske nynazistiske organet «Nordisk kamp».[6] Han var gift med Magda Bjørgen, fylkesleder for «Aust-Viken» i NS Kvinneorganisasjon under krigen.
Nazistisk dikter under krigen
Bjørgen var født i Ringebu og arbeidet som tollbetjent frem til han debuterte i 1940 med diktsamlingen I Noregs namn. I okkupasjonstiden ga han ut samlingene Eld og blod (1941), Storm og stille (1942), Lengselens land (1945) og dramaet Angvare (1943). Etter debuten ble han i visse kretser, både i NS og i nasjonalkonservative miljøer, fremstilt som Olav Aukrusts etterfølger. Hans diktning er gjennomsyret av en dypt følt nasjonal livsholdning. Han skrev på en egen konservativ variant av nynorsk/høgnorsk, og var kritisk til Halvdan Kohts samnorsk.[4] Samtidig var han fascinert av de pangermanske visjonene i nasjonalsosialismen, noe man ikke minst ser i et av hans mest kjente dikt, Germania. Han omfavnet nasjonalsosialismens raseteorier, og han ga uttrykk for markante antisemittiske synsmåter. Fra sitt bosted i Østfold hadde han nær kontakt med den ideologiske pangermanismens anfører Hans S. Jacobsen. Under krigen var han NS sin kretsleder i Halden og propagandasjef i Østfold.[7] Han ble medlem av Nasjonal Samling allerede i 1933.[7] Kulturdepartementet ga ham diktergasje fra 1. januar 1942; han fikk også en rekke særoppdrag med leilighetsdikt og prologer.
Hans siste publiserte dikt i okkupasjonstiden var et minnedikt over Hitler, trykt i Fritt Folk 7. mai 1945.
Han var gift med Magda Bjørgen (født Vestad), som også var svært aktiv i NS, bl.a. som fylkesleder for «Aust-Viken» i NS Kvinneorganisasjon.[8][9]
Landssvikdom og senere nynazistisk aktivitet
Under landssvikoppgjøret ble Bjørgen dømt til tre års tvangsarbeid i 1948, for landssvik gjennom sitt NS-medlemskap og sitt virke som nazistisk propagandist. Han ble også fradømt yrket sitt og fikk publikasjonsforbud.[7] Han ble løslatt fra fengsel i 1951. Ektefellen Magda ble dømt for landssvik til ni måneders tvangsarbeid.[5] I etterkrigstiden bosatte han seg på Nesodden og var aktiv i nynazistiske nettverk. Han ble i 1960 nevnt i pressen som norsk kontaktperson for det svenske nynazistiske partiet Nordiska rikspartiet og medlem av redaksjonen i partiets organ «Nordisk kamp».[6] I etterkrigstiden publiserte han sporadisk dikt i Folk og Land, et organ for landssvikdømte NS-medlemmer.
^abRognlien, Jon: «Høystemte referater.» Klassekampen, 15. april 2015.
^ab«Rjukan Arbeiderblad». 12. juni 1948. «Rakkestad herredsrett har dømt nazistdikteren Kåre Bjørgen til 3 års tvangsarbeid og fruen hans til 9 måneders tvangsarbeid»
