Etter å ha mottatt sin doktorgrad mottok han prestevielsens sakrament i Nantes i 1961. Ett år etter sluttet han seg til sulpicianerne.
Han var så professor og rektor ved seminaret i Nantes i seks år og deretter ti år ved Séminaire des Carmes i Paris. Siden 1971 underviste han ved Institut Catholique de Paris, hvor han var dekan fra 1988 til 1994.
I 1993 ble han utnevnt til president for Det internasjonale akademi for religionsvitenskap i Brussel og medlem av Den internasjonale kommisjon for forberedelsen av det hellige år 2000.
Erkebiskop Doré deltok fra 2001 i en gruppe likesinnede prelater som møttes årlig i januar fra 1995 til 2006 i Sankt Gallen i Sveits for å diskutere reformer med hensyn til utnevnelsen av biskoper, kollegialitet, bispekonferansene, pavens primat, og seksualmoral; de var ikke enige i alt og ethvert men de delte den oppfatning at kardinal Joseph Ratzinger ikke var den slags kandidat de håpet å se valgt ved det neste pavevalget.[6][7]
Den 25. august 2006 innvilget pave Benedikt XVI hans anmodning om helsemotivert avskjed. Doré fortsatte imidlertid å lede erkebispedømmet som apostolisk administrator frem til innsettelsen av sin etterfølger, Jean-Pierre Grallet den 13. mai 2007.
Publikasjoner
Redaktør:
Collection Jésus et Jésus Christ aux éditions Desclée de Brouwer.
Collection La Grâce d’une cathédrale aux éditions La Nuée bleue / Place des Victoires.
