Ronge var kapellan i Grottkau i Schlesien, og så en tid lærer i Laurahütte. På grunn av sine artikler mot Roma ble han suspendert av domkapittelet i Breslau og senere utstøtt ved ekskommunikasjon etter at han i 1844 gikk hardt ut mot biskop Wilhelm Arnoldi i Trier, som hadde latt utstille Jesu kjortel. Ronge utviklet en livlig agitasjon, så meget mer som likeartede frihetsbevegelser fremtrådte her og der.
Ronge inntok et helhetlig teologisk og religiøst standpunkt. Han hadde for eksempel innført i sin menighet et modernisert apostolicum. Ronge måtte, etter å ha deltatt i den demokratiske bevegelse, blant annet som medlem av Forparlamentet i 1848, på grunn av et åpent brev til kong Fredrik Vilhelm IV av Preussen oppholde seg utenfor Tysklands grenser 1849–1861.
I eksil
Han måtte reise til London, der han i 1851 sammen med Arnold Ruge, Gustav Struve, Gottfried Kinkel og andre undertegnet et demokratiak manifest til det tyske folk, og hvor han ble leder av en fri forsamling. Mens han var i London ble Ronge overvåket av tysk politi ettersom hans hustrus søster var gift med Carl Schurz, som de betraktet som en emissær for kommunismen.[4]
Karl Marx og Friedrich Engels skrev «Heroes of the Exile» i 1852, og her gjorde de narr av Ronge og andre som hadde flyktet fra Tyskland etter den mislykkede revolusjon.[4]
Ronge og hans hustru flyttet til Manchester der de grunnla en barnehage. I 1860 flyttet de til Leeds, etter at andre støttespillere til barnehagen ble fortørnet over Ronges religiøse synspunkter og åpnet en annen barnehage.[4]
Tilbake
Som følge av et amnesti fra den preussoske regjering kom han i 1861 atter til Breslau. Han grunnla en reformforening i Frankfurt-am-Main i 1863, og satte seg fore å fornye tysk-katolisismen, som det var gått tilbake med. I 1873 flyttet han til Darmstadt, og der redigerte han en avis som fremmet hans planer. Ronge aktet å vinne interesse blant liberale jødiske menigheter for en felles fri religion, og i 1870- og 1880-årene agiterte han energisk mott spredningen av antisemittisme.[5]
«Ein Kaplan»: Rom und das Breslauer Domcapitel. (Briefliche Mitteilungen. Aus Schlesien) In: Sächsische Vaterlands-Blätter. Jahrgang 2, Nr. 135 10. (November), 1842, S. 559 f.
Rom und das Breslauer Domkapitel. 1843
Urtheil eines katholischen Priesters über den heiligen Rock zu Trier. (Laurahütte, den 1. October) In: Sächsische Vaterlands-Blätter. Jahrgang 4, 1844, Nr. 164 (13. Oktober) 1844, S. 667 f.
Johannes Ronge’s Erste Rede, gehalten in der Versammlung der freien christlichen (deutsch-katholischen) Gemeinde zu Wien, am 17. September 1848. Kaulfuß Witwe/Prandel & Comp., Wien 1848.
The Reformation of the 19th Century. London, 1852
Die nationale Bewegung und die religiöse Reform. Frankfurt/M., 1862
Neue religiöse Reform, Organ des deutschen Reform-Vereins zur Förderung freier protestantischer Gemeinden resp. der freien deutschen Nationalkirche, Kindergärten, Schulen, Fortbildungsschulen. Zeitschrift ab 1864
Religionsbuch für den Unterricht der Jugend in Familie und Schule in den freireligiösen, deutsch-katholischen und freiprotestantischen Gemeinden. Darmstadt, 1882
Litteratur
Wolfgang Leesch, Die Geschichte des Deutschkatholizismus in Schlesien (1844–1952) unter besonderer Berücksichtigung seiner politischen Haltung, Breslau 1938.
Eckhart Pilick, Lexikon freireligiöser Personen, Peter Guhl, Rohrbach/Pfalz 1997.
Ronge, [w:] Meyers Konversations-Lexikon. 4. Auflage. Band 13, Bibliographisches Institut, Leipzig 1885–1892, s. 954.* (sv)Ronge, Johannes i Nordisk familjebok (2. utgave, 1916)
