Johannes Aventinus
Født		Johann Georg Turmair 4. juli 1477[1][2][3][4] Abensberg[5]
Død		9. jan. 1534[1][3][4] (56 år) Regensburg[6][4]
Beskjeftigelse		Historiker, filolog, universitetslærer
Utdannet ved		Universität Ingolstadt Universitetet i Wrocław
Nasjonalitet		Tyskland
Gravlagt		St. Emmeram's Basilica
Johannes Aventinus på Commons

Johannes Aventinus (født 4. juli 1477, død 9. januar 1534) var en tysk filolog og historiker fra Bayern. Hans egentlige navn var Johann Georg Turmair, og «Aventinus» var en latinifisering av hans fødested Abensberg. Han brevvekslet ivrig med protestanter som Philipp Melanchthon og Martin Luther. Han regnes som en pioner i klassisk filologi i Tyskland. Den senere kong Ludwig I av Bayern fikk reist en byste av ham i sitt marmortempel Walhalla på 1800-tallet. Det er også et tysk øl brygget på hvete som er oppkalt etter ham, Aventinus, produsert av G. Schneider & Son. Hans grav ligger i Sankt Emmeram-klosteret i Regensburg.

Fra 1495 studerte Aventinus ved universitetene i Ingolstadt, Wien, Kraków og Paris hvor han først og fremst foretrakk de humanistiske fagene. I Ingolstadt og Wien ble han kjent med Conrad Celtis som også delte hans interesse for tysk historie. Fra Paris kom han tilbake med sin magistergrad i 1507 og ga deretter privatundervisning i Ingolstadt. Hertug Wilhelm IV av Bayern ga ham i 1509 oppdraget å undervise sine to yngre brødre Ludwig og Ernst. Som støtte for undervisningen skrev han i 1512 en latinsk grammatikk, Rudimenta grammatica Latina, som ble meget populær og ble omfattende spredt. I iver for sin undervisning grunnla Aventinus et litterært samfunn, «Sodalitas litteraria Angilostadensis», som dog bare varte til 1520. Hans adelige elev Ernst var et av medlemmene og som ble tatt med på studietur til Pavia i Italia og i 1515 begynte Ernst å studere ved Universitetet i Ingolstadt.

I 1517 ble Aventinus utpekt som Bayerns offisielle historiker og fikk oppdraget å skrive landets historie.^[7] Resultatet var Chronicon Bavariæ (Bayerns krønike), en verdifull nedtegnelse av Tysklands tidlige historie fram til året 1460.^[8] Flere av de betydningsfulle autoriteter som han samlet for denne hensikten er av den grunn kun bevart i hans kopier og som han ga en kritisk vurdering av. Han utga også en tyskspråklig utgave av sitt latinske verk, Bayerische Chronik, det første betydningsfulle historieverk på tysk.

Selv om han er ansett som en katolikk sympatiserte han som humanist med meningene til reformatorene, avviste bekjennelsen, protesterte mot pilegrimsreiser og avlatsbrev, og han henvendte seg i et kraftig språk mot kravene på hierarki som han mente var urimelig. Av denne grunn ble hans historieverk ikke utgitt i Ingolstadt før i 1554, flere år etter hans død, og da kun med utelatelse for de avsnitt som var kritisk mot kirken. Bayerische Chronik ble utgitt i Frankfurt am Main i 1566. Akademiet i Bayern har utgitt en fullstendig og kritisk utgave av alle hans skrifter i fem bind (München 1880-86).

• Grammatica nova fundamentalis (1512)
• Annales Schyrenses (1517 utkast, krønike av klosteret i Scheyern)
• Rudimenta gramaticae... Encyclopedia orbisque doctrinarum in calce.... Ingolstadt: Erhard Sampach 1517
• Altöttinger Chronik (tysk versjon 1519)
• Ursachen des Türkenkrieges (Årsakene til den tyrkiske krigen, 1526 utkast)
• Annales ducum Boiariae (1554 utgitt)
• Baierische Chronik (tysk versjon utgitt i 1556, latinsk versjon: * Annales)
• Johannes Turmair's genannt Aventinus sämmtliche Werke (komplett utgave i 6 bind, München: Christian Kaiser 1881-1908). Digital fulltekstssøk på nettet^{[død lenke]}