Hauck ble presteviet den 3. august 1884 i Bamberg. Fra 1893 til 1898 var han religionslærer ved Altes Gymnasium i Bamberg og fra 1898 sogneprest av St. Elisabeth i Nürnberg.
Mange ordener begynte å virke i erkebispedømmet, som oblatene i Kronach, jesuittene i Nürnberg og salesianerne i Bamberg. Det nye presteseminar på Bamberger Heinrichsdamm ble innviet i 1928.[4] I et hyrdebrev av 25. juli 1912 gikk han inn for et nybygg for Ottonianum i Bamberg.
Erkebiskop Hauck var finans- og skolereferent i den bayerske bispekonferanse, og engasjerte seg sterkt for bekjennelsesskolen. Han øvde innflytelse på skoleartiklene i den bayerske forfatning av 1919, likeså på det bayerske konkordat av 1924, og hadde vesentlig andel på den tyske enhetskatekisme.[trenger referanse] Sammen med biskop Berning representerte han det tyske episkopat i den såkalte riksskolekonferanse som gav råd og innspill til den riksskolelov som Weimarforsamlingen ønsket utformet.
Han var over 70 år gammel da Adolf Hitler kom til makten. I nasjonalsosialismens tid hadde han ingen illusjoner og var mer besluttsom enn mang en bispekollega, og bestrebet seg på at de kirkelige krefter fremstod samlet.[5]
Thomas Breuer: Verordneter Wandel? Der Widerstreit zwischen nationalsozialistischem Herrschaftsanspruch und traditionaler Lebenswelt im Erzbistum Bamberg (= Veröffentlichungen der Kommission für Zeitgeschichte. Reihe B: Forschungen. Bd. 60). Matthias-Grünewald-Verlag, Mainz 1992, ISBN 3-7867-1666-8 (Zugleich: Bamberg, Universität, Dissertation, 1992).
Peter Stuckenberger: Tradition im Wandel – Der Kirchenbau im Erzbistum Bamberg während des Episkopats des Jacobus von Hauck, 1912–43. In: das münster. Bd. 56, Nr. 2, 2003, ISSN 0027-299X, S. 139–144
