Johann Georg Hagen

Johann Georg Hagen
Født6. mars 1847[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bregenz[5]
Død5. sep. 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (83 år)
Roma[6]
BeskjeftigelseAstronom, universitetslærer, filosof, prest Rediger på Wikidata
Utdannet vedRheinische Friedrich-Wilhelms-Universität
Universitetet i Münster
NasjonalitetKeiserdømmet Østerrike
Østerrike-Ungarn
Medlem avDeutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Accademia Nazionale dei Lincei
Johann Georg Hagen på Commons

Johann Georg Hagen (født 6. mars 1847 i Bregenz i Østerrike, død 5. september 1930 i Roma) var en østerriksk astronom og jesuitt.

Liv og virke

Bakgrunn

Hagen var sønn av en skolelærer i det østerrikske Bregenz.[7]

Jesuitt

Hagen trådte i 1863 inn i jesuittordenen i Gorheim i De hohenzollernske land sør i Tyskland, og studerte ved jesuittenes kollegium Stella Matutina i Feldkirch i Østerrike, og deretter matematikk og astronomi ved universitetene i Münster og i Bonn. Han meldte seg som frivillig til ambulansetjeneste under den fransk-prøyssiske krig, men ble rammet av tyfoidfeber.

Den 4. juli 1872 utviste kansler Otto von Bismarck jesuittordenen og en rekke andre katolske ordenssamfunn fra Det tyske rike. Dette var i tidlig i en Kulturkampf kansleren satte i gang mot den katolske kirke i Tyskland. Hagen dro til England, og der ble han etterhvert presteviet.

Prest

Han reiste i 1880 til Amerika. Der begynte han å undervise ved Sacred Heart College i Prairie du Chien i Wisconsin. Der dyrket han videre sin interesse i astronomi og bygde et lite observatorium for astronomiske observasjoner. I Wisconsin ble han amerikansk statsborger.

I 1888 ble han kalt til Washington, der han ble direktør for stjerneobservatoriet ved Georgetown College.

Fader Hagen var den svenske Maria Elisabeth Hesselblads (1870-1957) åndelige veileder, og det var han som døpte henne kondisjonelt den 15. august 1902 i Washington. Hun ble kanonisert den 5. juni 2016 av pave Frans.[8]

Roma

I 1906 kalte pave Pius X ham til direktør for Specola Vaticana i Roma, det såkalte nye Vatikanobservatoriet, og var utgiver for dets Publicazioni, Serie II, bind I—II samt Catalogo Astrografico, bind I—IX (1914—26). Foruten enkelte mindre, matematiske og astronomiske avhandlinger i fagtidsskrifter publiserte pater Hagen Synopsis der höheren Mathematik, I—IV (1891—1905), Index Operum Leonardi Euleri (1896), A catalogue of 1001 southern stars (1885, sammen med Edward S. Holden) og Publications of Georgetown College Observatory, I—V (1894—1901).

Hans Atlas stellarum variabilium, I—VI (1899—1908) med tilhørende katalog ble et uunnværlig hjelpemiddel for den som ville befatte seg med foranderlige stjerner.[trenger referanse] Han har utgitt de av Heis (1840—77) og Krueger (1853—92) anstilte observasjoner over foranderlige stjerner (1903).

Pater Hagen skrev også den større monografien Die veränderlichen Sterne (1. Geschichtlich-technischer Teil, 1921, 2. Mathematisch-physikalischer Teil, 1924). Hagen utgav videre A preparatory catalogue for a Durchmusterung of nebulæ; Zones 0°—110° N. P. D. (1922, 1925, 1927) og endelig Aggiunte alle carte dell' Atlas Stellarum variabilium (Roma 1922).

I sine siste leveår beskjeftiget pater Hagen seg hovedsakelig med spørsmålet om mørke kosmiske skyer og skrev adskillige mindre avhandlinger og i fagtidsskrifter om dette.

Universitetet i Münster gjorde ham til æresdoktor, fra 1908 var han medlem av Leopoldina, fra 1922 medlem av Accademia Nazionale dei Lincei.

Han døde i Roma den 6. september 1930.[9]

Til ære for Hagen bærer et krater på månens bakside navnet Hagen, det har en diameter på 55 km.

Publikasjoner

  • Atlas Stellarum Variabilium (Atlas of variable stars) (på latin). Berlin: Felix L. Dames. 1890–1908. [10]
  • with G. A. Fargis: The photochronograph, and its applications to star transits. Georgetown, D. C.: Georgetown College Observatory. 1891. [11]
  • Synopsis der höheren Mathematik. 4 vols. Berlin: F. L. Dames. Vol. 1: Arithmetische und algebraische Analyse. 1891. Vol. 2: Geometrie der algebraischen Gebilde. 1894. Vol. 3: Differential- und Integralrechnung. 1905. Vol. 4: Differentialgeometrie der Ebene und des Raumes. 1930. 
  • Index operum Leonardi Euleri. Berlin: F. L. Dames. 1896. [12]
  • Hagen, J. G. (1900). «On the history of the extensions of the calculus». Bull. Amer. Math. Soc. 6 (9): 381–390. MR 1557730. doi:10.1090/s0002-9904-1900-00733-6. 
  • La rotation de la terre, ses preuves mécaniques anciennes et nouvelles. Rome: Tipografia Vaticana. 1911. 

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 24068[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 25118[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id hagen-johann-georg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Catholic Encyclopedia and its Makers. The Encyclopedia Press. 1917. s. 72. Besøkt 9. juni 2021 – via archive.org. 
  8. ^ «Maria Elisabetta Hesselblad (1870–1957)». Vatican News. Besøkt 9. juni 2021. 
  9. ^ «Father Hagen Dies, Vatican Astronomer». Courier-Post. Vatican City. INS. 6. september 1930. s. 2 – via Newspapers.com. 
  10. ^ Parkhurst, J. A. (1907). «Review: Atlas Stellarum Variabilium, by Johann G. Hagen». Astrophysical Journal. 25: 361–362. Bibcode:1907ApJ....25..361.. doi:10.1086/141461. 
  11. ^ Jacoby, Harold (1891). «Review: The photochronograph, and its applications to star transits, by J. G. Hagen and G. A. Fargis». Bull. Amer. Math. Soc. 1 (2): 44–46. doi:10.1090/s0002-9904-1891-00025-5. 
  12. ^ Ziwet, Alexander (1897). «Review: Index operum Leonardi Euleri, by J. G. Hagen». Bull. Amer. Math. Soc. 3 (7): 256. doi:10.1090/s0002-9904-1897-00417-7. 

Kilder