Jernkvinnen er en fransk-britisk biografisk spillefilm fra 2011, regissert av Phyllida Lloyd. Filmen handler om den britiske statsministeren Margaret Thatcher, som var statsminister for Det konservative parti fra 1979 til 1990.
Thatcher portretteres i hovedsak av Meryl Streep (og Alexandra Roach i hennes yngre år), hennes mann Denis Thatcher spilles av Jim Broadbent. Anthony Head spiller Geoffrey Howe, hennes lengst sittende regjeringsmedlem. For sin rolle i filmen ble Streep tildelt Oscar for beste kvinnelige hovedrolle under den 84. Oscar-utdelingen.
Handling
I tilbakeblikk arbeider den unge Margaret Roberts ved familiens dagligvarebutikk i Grantham, og lytter til de politiske talene til faren hennes. Hun forguder faren sin, men det antydes også at hun hadde et heller dårlig forhold til moren sin, en husmor – og kunngjør at hun har blitt tildelt en studieplass ved Oxford University. Hun må også slåss for å bli en del av det mannsdominerte Det konservative parti og deretter få plass i Underhuset
Forretningsmannen Denis Thatcher frir til henne, og hun blir utnevnt til minister i Edward Heath sitt kabinett. Hun beslutter å stille til valg som leder for det konservative partiet. Ytterligere tilbakeblikk undersøker historiske hendelser under hennes tid som statsminister, etter å ha vunnet Parlamentsvalget i Storbritannia 1979 - inkludert den økende arbeidsledigheten knyttet til hennes politikk og stramme statsbudsjett. Andre problemer hennes regjering måtte håndtere var blant annet Den britiske gruvearbeiderstreiken 1984–1985 og Bombeattentatet i Brighton 1984, som Thatcher og ektemannen hennes bare så vidt overlevde.
Thatchter tok også beslutning om å gjenerobre Falklandsøyene etter øyenes invasjon av Argentina i 1982, inkludert senkingen av ARA «General Belgrano» også kjent som Falklandskrigen. Thatcher skal ha vært nær venn av USAs president Ronald Reagan. I 1990 blir Thatcher vist som en rik, men aldrende skikkelse. Nestlederen hennes, Geoffrey Howe, trekker seg etter problemer med Thatcher. Hun mister også støtte fra en rekke andre støttespillere i parlamentet. Dette gir henne lite annet valg enn å motvillig trekke seg som statsminister, etter elleve år i embetet.
Skuespillere
Eksterne lenker
