Michael Mackintosh Foot (1913–2010) var en britisk politiker som var leder av det britiske arbeiderpartiet fra 1980 til 1983, i en av partiets mest turbulente perioder, da partiet beveget seg kraftig mot det politiske venstre. Han var bror av Dingle Foot og Hugh Foot, samt onkel til den undersøkende journalisten Paul Foot.
I 1945 ble han Labours første parlamentsmedlem for kretsen Devonport og holdt denne plassen til 1955. På begynnelsen av 1950-tallet ble han nært knyttet til Aneurin Bevan,[trenger referanse] uoffisiell leder av Labours venstrefløy. Ved Bevans død i 1960 vant han kampen om å representere Bevans valgkrets, Monmouthshire i et suppleringsvalg. Foot ble ansett for å være for venstreorientert til å være med i Harold Wilsons første regjering (1964–70),[trenger referanse] men etter at Labour beveget seg mot venstre etter 1970 ble han i 1974 arbeidsminister i den nye Wilson-regjeringen.
Da Wilson trakk seg som partileder, stilte Foot til valg, men tapte for James Callaghan. Han ble senere samme år valgt til partiets nestleder.
Etter valgnederlaget beveget Labour seg ytterligere mot venstre og ved valget av ny partileder ble Foot ansett som en kompromisskandidat mellom Denis Healey, høyresidas kandidat, og Tony Benn fra «the hard left».[trenger referanse] Healey ble valgt til nestleder. På tross av at Benn tapte kampen om å bli en del av partiets ledelse, ble han likevel en dominerende person i de neste årene. Venstresida fikk blant annet gjennom forslag om mer sosialisering, fornyet makt til fagbevegelsen og ensidig atomnedrustning.[trenger referanse]
Kampen toppet seg i de to årene mellom 1979 og 1981. I tillegg til de rent substantive målene nevnt ovenfor, fikk venstresida også gjennom krav om endrede regler for valg av partiledelse og strengere regler for gjenvalg av parlamentarikere.[trenger referanse]
.jpg)
