Han begynte på gulvet i onkelens fabrikk. Han gikk Otto Treiders Handelsskole i Oslo. Etter noen år flyttet han til Ålesund og bygde hotell, restauranter og møbelbutikker. I 1965 lot han seg overtale til å komme tilbake til Ekornes som salgssjef. Han overtok som konsernsjef i 1979, da bedriften var i økonomiske vanskeligheter. I 1987 så det ut til at bedriften ville gå konkurs, og Ekornes trådte tilbake. I 1990 ble han på nytt konsernsjef. Samme år foreslo arbeiderne selv å redusere lønningene sine, mens Ekornes «gikk fra dør til dør og lånte penger fra folk og bank» for å berge bedriften. Han trakk seg tilbake som konsernsjef i 2002.[2]
Ekornes ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 2005. I den sammenhengen ønsket han å dele æren med sine 1 500 arbeidere, ellers ville han ikke motta utmerkelsen.[2]
Jens Petter Ekornes døde 2008, 66 år gammel, etter lang tids lungesykdom.[7][8]
^Sættem, Thor Kleppen (2003). Festskrift til Møre og Romsdal Høyres 50-årsjubileum 1953–2003. Molde. s. 89.
^Hammarstrøm, Grete; Strandhagen, Sverre (6. mai 2002). «Lobbet Ekornes til topps». Dagens Næringsliv: 12.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^Erlandsen, Egil (6. mai 2002). «Helt stressless. Jens Petter Ekornes inn i Høyres sentralstyre». Dagbladet: 16.
^Notis i Ukeavisen Ledelse 3. februar 2006, s. 18.
^Andersen, Tor Øyvind (23. juni 2008). «Jens Petter Ekornes er død». Aftenposten: 4.
^Nordseth, Pål (23. juni 2008). «Møbelkongen måtte gi tapt». Dagbladet: 10.