Jakob II Konge av England
Født		14. okt. 1633[1][2] St. James's Palace i London
Død		5. sep. 1701[3][4] (67 år) Saint-Germain-en-Laye i Frankrike
Beskjeftigelse		Politiker, slavehandler, monark, monark
Embete		Monarch of Scotland (1685 (etter den julianske kalenderen) – 1688) engelsk monark (1685–1688) Hertug av York (1633–1685) Hertug av Normandie King of Ireland (1685–1688) Jacobite pretender (1688–1701)
Ektefelle		1:Anne Hyde 2:Mary av Modena barn = 21 barn til sammen; 12 av dem døde som barn; 6 av dem var utenomekteskapelige
Partner(e)		Catherine Sedley, Countess of Dorchester[5] Arabella Churchill[5] Margaret Brooke
Far		Karl I[6][5]
Mor		Henrietta Maria av Frankrike[6][5]
Søsken		6 oppføringer Henriette d'Angleterre[6][5] Mary, Princess Royal and Princess of Orange[6][5] Elizabeth Stuart Anne av England Karl II av England[6][5] Henry Stuart, hertug av Gloucester[5]
Barn		27 oppføringer Maria II av England[6][5][7] Anne av Storbritannia[6][5] James Francis Edward Stuart[5] Louisa Maria Teresa Stuart Prince James, Duke of Cambridge Henrietta FitzJames[5] James FitzJames, 1. hertug av Berwick[5] Henry FitzJames[5] Isabel Stuart[7] Charles Stuart, Duke of Cambridge Charles Stuart, Duke of Cambridge Edgar Stuart, Duke of Cambridge Charles Stuart, Duke of Kendal Charlotte Maria Stuart[7] Henrietta Stuart[7] Catherine Stuart[7] Arabella FitzJames[5][7] child1 Stuart[7] Catherine Laura Stuart[7] child2 Stuart[7] Elizabeth Stuart[7] child3 Stuart[7] child4 Stuart[7] child5 Stuart[7] Catherine Sheffield, Duchess of Buckingham and Normanby[5][7] James Darnley[7] Charles Darnley[7]
Nasjonalitet		Kongeriket Skottland Kongeriket England
Gravlagt		Windsor Castle
Medlem av		Royal Society (1665–) (Royal Fellow of the Royal Society)
Utmerkelser		Fellow of the Royal Society Hosebåndsordenen
Annet navn		James II
Regjeringstid		6. februar 1685–11. desember 1688
Signatur
Våpenskjold
Jakob II av England på Commons

Jakob VII av Skottland og Jakob II av England (født 14. oktober 1633 i London, død 16. september 1701 i Saint-Germain-en-Laye i Frankrike) ble skotsk, engelsk og irsk konge den 6. februar 1685. I engelskspråklige land er han kjent som James istedenfor Jakob.

Han var den siste katolikk som var monark i disse landene.

Jakob var sønn av Karl I av England og Henrietta Maria av Frankrike (datter til Henrik IV av Frankrike og Maria av Medici). Han tilhørte huset Stuart. Han ble katolikk i 1671, noe som førte til forsøk på å utelukke ham fra tronfølgen, og senere til opprør av hertugen av Monmouth og earl Argyll.^{[trenger referanse]}

Medlemmer av Britannias politiske og religiøse elite ble økende motstander av ham for å være profransk og prokatolsk, og for hans ambisjoner for å bli en eneveldig monark.^{[trenger referanse]} Da han fikk en katolsk arving, eksploderte motsetningene og den ledende adelen tilkalte protestantiske Vilhelm III av Oranien (hans svigersønn og nevø) til å landsette invasjonshær fra Nederlandene, noe han gjorde.

Jakob flyktet fra England (og det ble således hevdet at han hadde abdisert) i den ærerike revolusjon i 1688. Det engelske parlamentet mente at Jakob abdiserte den 11. desember 1688 og parlamentet i Skottland erklærte at han hadde frafalt tronen den 11. april 1689.^{[trenger referanse]}

Han ble erstattet av Vilhelm av Oranien som ny konge og som styrte sammen med sin hustru (Jakobs datter) Maria II. Således ble Vilhelm og Maria, begge protestanter, gjort til felles herskere i 1690. Jakob gjorde ett alvorlig forsøk på å gjenerobre tronene da han gikk i land i Irland i 1689, men etter nederlaget for Vilhelms hær i slaget ved Boyne sommeren 1690 reiste Jakob tilbake til Frankrike. Han levde resten av livet ved et hoff støttet av sin fetter og allierte, kong Ludvig XIV av Frankrike.

Jakob er best kjent for sin overbevisning om monarkiets guddommelige rett (enevelde) og sitt forsøk på å opprette religiøs frihet for engelske katolikker i strid med det engelske parlaments vilje og politikk.^{[trenger referanse]} Parlamentet motsatte seg framveksten av enevelde som skjedde i andre europeiske land, foruten også å frata den engelske kirkes juridisk overhøyhet, og oppfattet sin opposisjon som en måte å bevare hva de anså som tradisjonelle engelske friheter.^{[trenger referanse]} Denne politiske striden gjorde Jakobs fireårige styre til en kamp mellom det engelske parlamentet og kronen, noe som resulterte i at han ble avsatt, et avsnitt i Bill of Rights (loven om rettighetene) av 1689, og Act of Settlement i 1701 som fastsetter arvefølgen til den britiske tronen.