Jernkorset av 1. klasse (1943)[8] Jernkorset av 2. klasse (1915)[8] Wound Badge (1918) in Black (1914)[9] National Sports Badge in Gold (ukjent)[9] SS-Ehrendegen (ukjent)[9] SS-Ehrenring (ukjent)[9] War Cross of Honour for Heroic Deeds (Lippe) (1916)[9] Cross of Honour for Combatants, with Swords (1934)[9] Leistungsabzeichen Antipartisanmerket NSDAP tjenestemedalje Jernkorset Infantry Assault Badge in Bronze (1941)[8] Military Merit Medal (Lippe) (1915)[8] Clasp to the Iron Cross, 2nd class (1941)[8] War Merit Cross 2nd Class with Swords (ukjent)[8] War Merit Cross 1st Class with Swords (ukjent)[8] Gau Badge Wartheland (1942)[8] Julleuchter of the SS (1935)[10] SS Long Service Award 4th Class (1936)[10] SS Long Service Award 3rd Class (1940)[10] SS Long Service Award 2nd Class (1944)[10]
Opprinnelig hadde han navnet Josef Stroop, men fikk etter søknad i 1941 bytte fornavn til Jürgen, som var navnet på hans avdøde sønn. Det lå også ideologiske grunner bak Stroops ønske om å ta det mer «germanske» navnet Jürgen.
Under første verdenskrig gikk Stroop inn i den tyske hæren, hvor han ved krigsslutt hadde nådd grad av visestabssersjant. Han gikk i 1932 inn i både SS og NSDAP. Karrieren hans skjøt fart etter at Hitler, Göring og Himmler ble oppmerksom på ham: I 1933 ble han utnevnt til sjef for Lippes hjelpepoliti; året etter ble han forfremmet fra SS-Oberscharführer til SS-Hauptsturmführer. Deretter arbeidet han for SS-administrasjonen i Münster og Hamburg. I 1938 kom forfremmelsen til SS-Standartenführer (tilsvarende oberst). Han tjenestegjorde som øverstkommanderende for SS-avsnittet i Gnesen (Gniezno).
Etter andre verdenskrig ble han arrestert for krigsforbrytelser og stilt for retten av amerikanerne. Stroop ble dømt til døden i 1947, men da alt var klart for henrettelsen, valgte amerikanerne samme år å utlevere ham til Polen. Det lå vanligvis en omstendelig byråkratisk prosess bak slike utleveringer av tyske krigsforbrytere til østblokkland som Polen, men amerikanerne tvilte ikke på at Stroops særdeles grove forbrytelser i Warszawa berettiget utlevering til polakkene.
Stroop ble først klar over utleveringsvedtaket da amerikanerne overleverte ham fysisk til polakkene ved flyplassen. Sjokket og redselen hans over å falle i polakkenes hender var stort, men Stroop skulle snart oppdage at polakkene hovedsakelig behandlet ham korrekt. Han ble i 1951 stilt for retten og nok en gang dømt til døden. 6. mars 1952 kl. 19.00 ble han hengt i Mokotów-fengselet i Warszawa.
Den arresterte polske motstandsmannen Kazimierz Moczarski hadde i 1949 blitt plassert i samme celle som Jürgen Stroop og hans tyske cellekamerat Karl Heinrich Gustaw Schilke. I året som fulgte førte han mange og lange samtaler med Stroop. Nedtegnelsene til Moczarski resulterte i boken Rozmowy z katem i 1978 (samme år utgitt på tysk som Gespräche mit dem Henker).
Jürgen Stroop var en av 1767 tyskere som ble utlevert til Polen for krigsforbrytelser. Opptil 167 av dem ble henrettet.