Han ble landskjent med visen «Dar kjem dampen», som var en hyllest til rutebåten DS «Oster». Teksten ble skrevet av døvepresten Ragnvald Hammer. Sammen med sin kone Kari Medaas, ga han ut en rekke viser og album under navnet Vestlandsduoen.[2][3]
Karriere
Han hadde en lang karriere bak seg i norsk revy- og musikkliv, der han særlig skildret menneskene langs vestlandskysten. Ivar Medaas spilte inn noen få plater sammen med Ellen Fredriksen under navnet Vestlandsduoen. I 1962 giftet han seg med Kari, og sammen fikk de tre barn.[4][5] Etter kort tid tok Kari over Ellen Fredriksens plass i Vestlandsduoen, og det ble langt flere innspillinger. De sang på strilemål. I 2002 mottok de målprisen. Medaas opptrådte også sammen med Dizzie Tunes, Wenche Myhre og Øystein Sunde. Medaas samarbeidet med Jon Eikemo (også han stril) og Jakob Sande.[6]
Fram til 1955 bodde Ivar Medaas i Alversund, men flyttet så til Oslo. Fem år senere debuterte han hos Jens Book-Jenssen og arbeidet deretter på Chat Noir i fire år, og så på ABC Teatret og Oslo Nye Teater, ett år på hvert sted.[trenger referanse] Sammen med brødrene Kjartan (trekkspill) og Jan Spurkeland (vokal og gitar) dannet han musikkgruppen Trio Intim i årene 1957–1960. Medaas var i utgangspunktet felespiller innenfor folkemusikalsk tradisjon, mens Trio Intim var et danseband som spilte popmusikk. Medaas spilte elektrisk bassgitar i bandet og ifølge Spurkeland var dette den første el-bassen i Bergens-distriktet. Medaas reiste i 1960 til Ås for å gå vinterlandbruksskolen.[6]
Han spilte rollen som den halvsprø lensmannen som hadde ansvaret for en veipost ute på bygda, i Olsenbanden: Operasjon Egon fra 1969. Han portretterte en skrulling som hoppet rundt på ett ben og glad-skjøt i taket med haglen sin.
I 1981 var Medaas igjen fremme i media da gruppen Prima Vera laget en parodi av den populære hitlåten «Bette Davis Eyes» som ble gjort kjent av Kim Carnes samme år, kalt «Ivar Medaas øyne». Saken endte i retten og Medaas krevde 25 000 kroner i erstatning. Herodes Falsk uttalte til VG at Medaas ofte selv var frampå og fleipet med sin skjeløydhet i det offentlige rom; ergo gjorde Medaas også narr av andre personer med samme handicap.[7] Faktisk hadde Medaas muligheten til å fleipe tilbake igjen med Prima Vera, siden de hadde stavet etternavnet hans feil på albumomslaget/plateetiketten. Der skrev de Medås i stedet for Medaas. Da sangen kom med på samlealbumet Absolute Prima Vera i januar 1994, ble etternavnet til Medaas skrevet riktig på bakcoveret.
Medaas ble rammet av hjerneslag i 1995, og ble sittende i rullestol resten av livet.[5] I 2004 måtte han amputere den ene foten.[8] Han døde 7. januar 2005, 66 år gammel.[9]
