Ivar Eriksen Ballangrud (1904–1969) var en norsk skøyteløper som utgjorde «Hadelandstrioen» sammen med Michael Staksrud og Hans Engnestangen, og han var medlem av Oslo Skøiteklub, Trondhjems Skøiteklub og Drammens Skøiteklub. Han blir gjerne regnet for å være Jevnaker-gutt, og en statue av ham er satt opp på torget midt i Jevnaker sentrum. Han bodde derimot det meste av sitt voksne liv i Trondheim hvor han i en årrekke drev sin egen populære sportsbutikk og støttet opp om skøytesporten i byen - så også Trondheim trykket ham til sitt bryst.
Karriere
Ballangrud fikk sitt nasjonale og internasjonale gjennombrudd som langdistanseløper i 1924. Etter at en sesong ble ødelagt på grunn av reumatisme, kom han tilbake og ble verdens- og norgesmester i 1926. I VM vant han, som den første etter Oscar Mathisen og siste før Ard Schenk, alle fire distanser. Han vant sitt siste VM i 1938 og avsluttet den internasjonale karrieren med 4.-plass året etter. Han forsøkte å kvalifisere seg til OL som 43-åring i 1948, men lyktes ikke.
Ballangrud i sportsforretningen, 1949
Ballangruds store sesong var 1936, da han vant NM, EM, VM og tre OL-distanser – 500, 5 000 og 10 000 meter – pluss sølvmedalje på 1 500 meter. 500-meterseieren var omdiskutert. Tilskuere med stoppeklokke hadde langt dårligere tid for Ballangrud enn den offisielle, og pressen mente at det hadde oppstått en misforståelse mellom tidtagere og protokollfører, noe som arrangørene unnlot å rette opp av prestisjehensyn. Seieren gikk dermed til Ballangrud istedenfor Georg Krog.
Ivar Ballangrud vant til sammen fire verdensmesterskap, fire europamesterskap og fem norgesmesterskap, foruten fire OL-mesterskap. Han satte fire offisielle verdensrekorder, samt noen uoffisielle bestenoteringer; blant annet tangerte han Oscar Mathisens legendariske, 22 år gamle 1 500 meterrekord i 1936. I et testløp med fellesstart i forkant av OL 1932 gikk han 10 000 m på 16.46,4–31 sekund under gjeldende verdensrekord. Han detroniserte Oscar Mathisen fra toppen av Adelskalenderen i 1930, og toppet denne i syv år.
I tillegg til hurtigløp på skøyter var han aktiv i sykling og skihopping. Han var blant de første norske idrettsutøverne som konkurrerte i Sovjetunionen, men tilhørte aldri Arbeidernes Idrettsforbund. Under og etter idrettskarrieren drev han sportsbutikk; først i Drammen og senere i Trondheim.
Bjørnsen, Knut (1932-2008) og Jorsett, Per (1920–) (1971). «Ivar Ballangrud – Hadelandstrioens største». Skøytesportens stjerner. Oslo: Cappelen. s. 58–63.CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalisert på Bokhylla.no av Nasjonalbiblioteket.]
Uoffisielle mesterskap = 1889 – 1892, 1940, 19460·0Offisielle mesterskap = 1893 – 1914, 1922 – 1939, 1947 – Uoffisiell mester = 1889 = Vinne alle tre distansene.0·0Uoffisiell mester = 1890 – 1891 = Vinner av tre av fire distanser. Mester = 1893 – 1907 = Vinner av minst tre av fire distanser.0·0Mester = 1908 – 1914, 1922 – 1925 = Vinner av minst tre av fire distanser, ellers laveste plassiffer, deretter poeng. Mester = 1926 – 1927 = Vinner av minst tre av fire distanser, deretter høyeste poeng (regnet utfra gyldig distanseverdensrekord i prosent).0·0Mester = 1928 – 1986 = Vinner av minst tre av fire distanser, deretter laveste samlet tidspoeng. Mester = 1987 – nåtid = Kun laveste poengssum. 1996 – 2019 = Felles arrangement med kvinner.0·02020 – nåtid = Felles arrangement med Sprint-VM for kvinner og menn.
Adskilte europamesterskap i allround, menn og kvinner - frem til og med 1988/1989-sesongen. Felles europamesterskap i allround sammen med kvinner - fra og med 1989/1990-sesongen. Nytt format fra og med 2016/17-sesongen, utvidet med sprint-mesterskap samtidig med allroundmesterskap kun i oddetallsår og kun enkeltdistansemesterskap i partallsår. Allround : Stor firkamp 0 / 0 Sprint : Sprint firkamp (2017– ) 0 / 0 Enkeltdistanser : (2018– )
