18 000 mann i felles hær for Holstein-Gottorp 10 000 svenskene 57 orlogsskip samt flere mindre fartøyer
18 000 mann i den danske hæren i Schleswig-Holstein 29 orlogsskip samt flere mindre fartøyer
Tap
Uklart
Uklart
Invasjonen av Danmark i 1700 var en del av innledningen til den store nordiske krigen Den skjedde om kvelden den 25. juli1700 hvor rundt 2 500 svenske soldater gikk i land ved Humlebæk sør for Helsingør. Senere ble det landsatt ytterligere svenske soldater mens danskene trakk seg tilbake til København. Grunnet dårlig vær kom resten av den svenske hæren først to uker senere og med rundt 10 000 menn. Deretter begynte svenskene, ledet av Karl XII av Sverige, å marsjere mot København. Trusselen mot København tvang den danske kongen Fredrik IV til å bøye av. Den 8. august1700 ble freden i Traventhal sluttet med hertugen av Holstein-Gottorp, der han forpliktet seg til å gi opp forbundet med Sveriges fiender.
Bakgrunn
Bakgrunnen til invasjonen og den store nordiske krig hadde hovedsakelig sin årsak at Sverige i flere tiår hadde utvidet sitt rike på nabolandenes bekostning. Fredrik IV av Danmark, August II av Polen og Peter den store av Russland hadde gått inn i en allianse for å angripe Sverige i den hensikt å ta tilbake det som Sverige hadde erobret. Sommeren 1699 besluttet ledelsen i Sverige å forsterke de tropper som fantes i Wismar og Bremen-Verden samt å hjelpe hertugen av Holstein-Gottorp å bygge opp igjen de festninger som danskene tidigere hadde ødelagt.
Angrepet
Karl XII går i land på Själland den 25 juli 1700.
Den 20. mars, kort tid etter nyheten om Sachsens angrep mot Livland, fikk Sverige informasjon om at Danmark hadde angrepet Slesvig og Holstein. Danmark hadde satt inn rundt 20 000 mann mot Holstein. Kun rundt 5 000 menn var forlagt til forsvaret av området og danskene kunne erobre nesten hele Holstein. De festninger som hertugen hadde fått bygget opp ble ødelagt igjen. De svenske og holsteinske troppene, ledet av Johan Gabriel Banér, trakk seg ned til festningen i Tönning i Nordfrisland.[1] Danskene kom raskt i gang med beleiringen, men den ble opphevet i mai ved at det kom svenske tropper fra de svenske provinsene i nordlige Tyskland samt fra Lüneburg.[2]
Det svenske inndelingsverket[3] ble sammenkalt. Karl XII forlot Stockholm natten mellom den 13. april og den 14. april for å ri til Karlskrona og påskynde flåtens opprustning. Flåten kunne dog ført i juni forlate Karlskrona. Selv engelske og nederlandske skip sluttet seg til den svenske flåten for å bidra til å endre maktforholdene i Norden.
I Skåne ble det samlet rundt 16 000 man for å angripe Danmark og ved grensen mot Norge ble det oppsamlet rundt 10 000 menn. Fra Karlskrona gikk flåten mot Øresund. Men den svenske generaladmiralen Hans Wachtmeister fikk problem da de skulle seile i sørlige Øresund. Den danske flåten hadde blokkert den vestlige innfarten ved Drogden. Den eneste veien var gjennom den østlige ved Flinterenden som han vurderte for grunn for de store skipene. Karl XII ga ordre om at han likevel skulle forsøke. Den 3. juli seilte flåten gjennom Flinterenden. Fem skip gikk på grunn, men kunne bli dratt fri igjen. Flåten ble forent med de engelske og nederlandske ved øya Ven. Deretter kunne de bombardere den danske flåten som trakk seg til København.
Den danske flåten jages inn til København, som beskytes.
Istedenfor å unnsette Holstein besluttet den svenske, engelske og nederlandske krigsledelsen å gjøre landgang på Sjælland ved Humlebæk sør for Helsingør. Ved sekstiden om kvelden den 25. juli ble det landsatt rundt 2 500 svenske soldater som møtte svak motstand fra rundt 700 danske soldater. Danskene greide likevel å stoppe angrepet etter en kort strid. Senere den samme dagen ble det satt i land ytterligere tropper slik at den svenske hæren i Danmark utgjorde rundt 4 900 mann. Danskene valgte å trekke seg tilbake til København. Resten av den svenske hæren kunne ikke landsettes før etter to uker grunnet dårlig vær. Med rundt 10 000 menn begynte Karl XII å marsjere mot København.
Freden
Danmarks kong Fredrik IV hadde etter å ha fått vite om landgangen til Karl XII og den svenske hæren begynte å forhandle om red med Holstein og Lüneburg. Den 8. august 1700 ble en fredsavtale i Traventhal inngått.[4] Både Englands, Nederlandenes og Lüneburgs respektive flåtene vendte hjem. Karl XIIs plan om å ødelegge den danske flåten var da umulig ettersom den danske var langt kraftigere enn den svenske. Svenskene begynte isteden å frakte tilbake sine tropper over Öresund. Danmark greide på dette viset å unnvike et totalt nederlag.
Referanser
^ Frost, Robert I (2000): The Northern Wars. War, State and Society in Northeastern Europe 1558-1721. Longman. ISBN 978-0-582-06429-4. s. 228
^ Jakubowski-Tiessen, Manfred (1983): Der frühe Pietismus in Schleswig-holstein. Entstehung, Entwicklung und Struktur. Arbeiten zur Geschichte des Pietismus. 19. Vandenhoeck & Ruprecht. ISBN 3525558023. s. 158
^Et svenske militærsystem for at hæren skulle være opplært til alle tider. Systemet kom i bruk i 1640 og ble erstattet tidlig på 1900-tallet av verneplikt.
.svg){kind=small}
