Johan Håkon Martin Odding Eilertsen (1900–1984) var en norsk lærer, forsikringsmann og medlem av Rinnanbanden under andre verdenskrig. Han ble kjent for sitt virke som lensmann i Nord-Rana under den tyske okkupasjonen, samt for sin rolle som forræder mot det norske folk. Etter krigen ble han dømt til livsvarig tvangsarbeid for sine handlinger. I tillegg utga han slektsboken Slektsrøtter i Gildeskål i 1981.[1][2]
Tidlig liv og utdanning
Håkon Odding ble født 13. mars 1900 i Skjelvik, Gildeskål, og døpt i Gildeskål kirke samme år. Han deltok tidlig i fiskeriet, men etter en lungesykdom som gjorde slutt på fiskerkarrieren, valgte han å utdanne seg. Han studerte blant annet ved Vefsn folkehøgskule og Norges Kristelige Ungdomsforbunds Sekretærskole. Han jobbet som lærer i flere skoler i Nordland, før han skiftet karriereretning mot forsikring.[3][4][5]
Navnebytte og yrkeskarriere
I 1927 tok han slektsnavnet Odding, etter å ha fått bevilling til dette fra Justisdepartementet. Han arbeidet som forsikringsinspektør i Norske Liv fra 1925 til 1927, og senere som distriktssjef for selskapet i Møre og Trøndelag fram til 1939. Han grunnla også sitt eget assuransebyrå og drev med egen næringsvirksomhet både i Trondheim og Oslo. Hans firma var Odding & Co A/S og A/S Odding Trygdebyrå. Odding var kjent for sitt arbeid innen ortopedisk utstyr gjennom sitt firma Eos Ortopedi, som hjalp mange sykehus og pasienter over hele landet.[1][6][5]
Under Krigen
Odding meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS) i 1940 og ble året etter sekretær for Den norske legions utskrivingskontor i Trondheim. Han var også krets- og fylkespropagandaleder for NS, medlem av Rikshirden, og støttemedlem av Germanske SS Norge. I juli 1942 ble han konstituert som lensmann i Nord-Rana, Som Lensmann deltok han i Gestapo-razzia i Mo i mars 1943 og i avhørene etter Ildgruben-Affæren, hvor to tyskere ble skutt. 40 nordmenn ble arrestert, hvor 25 ble sendt til sachsenhausen, Odding viste å bruke sin makt, men han gikk over streken etter en alvorlig forbrytelse mot en mindreårig pike. Han fikk sparken som Lensmann og ekskludert fra Nasjonal samling[4]
Håkon Odding ble dømt til livsvarig tvangsarbeid ved Hålogaland lagmannsrett 19. mars 1947 for sine forbrytelser under krigen. Han begynte soningen i 1954 og ble løslatt fra Botsfengselet i 1957. Odding forsøkte flere ganger å få saken sin gjenopptatt uten å lykkes.[4]
Liv etter krigen
Etter å ha sonet ferdig, returnerte Odding til næringslivet og drev blant annet med salg av ortopedisk utstyr gjennom firmaet sitt. I 1981 utga han boken Slektsrøtter i Gildeskål, en slektsbok som fikk rosende omtale i Nordlandsposten, selv om Odding måtte forkorte verket grunnet sykdom.[1][5]
Odding var gift flere ganger, og hadde barn fra sine ulike ekteskap. Hans sønn Egil Odding ble også dømt til åtte års fengsel for landssvik, men studerte senere medisin i Sveits og drev praksis som indremedisiner i Oslo.[1][5]
