Artikkelen inngår i serien om
Sagalitteratur
|
|
| Sagatyper
|
|
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad
|
| Lister
|
|
Liste over islendingesagaene, Liste over fornaldersagaer
|
| Viktige manuskript
|
|
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius
|
| Noen kongesagaer
|
|
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga
|
| Se også
|
|
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet
|
Hálfdanar saga Eysteinssonar er en fornaldersaga fra Island fra rundt 1300. Sagaen omhandler ikke historiske personer, noe som kan leses ut fra de anakronistiske avstamningene som angis. Hovedpersonene er vevd inn i slektskap med personer som er kjent fra andre fornaldersagaer.
Kilder
Sagaen er nedskrevet i manuskriptet AM 343, 586, 4° Udg. i Fas. III og i Sagabibliothek XV af F. R. Schröder (1917). Den er tatt med blant fornaldersagaene som ble samlet og utgitt av Carl Christian Rafn i 1829, og er også gjengitt hos de islandske historikerne Guðni Jónsson og Bjarni Vilhjálmsson i 1954.
Handling
Sagaen starter med hovedpersonens avstamning, som sønn av eponymen Þrándr (Trond) i Trondhjem, en sønn af Sæming Odinsson. Denne Trond var gift med svigerinnen til Hromund Gripson i fornaldersagaen av samme navn. De hadde sønnene Eystein og Eirik. (Denne Eirik er hovedpersonen i Eirik den Vidfarnes saga). Eystein fikk med sin hustru Åsa sønnen Halfdan. (Denne Åsa oppgis å være datter til Sigurd Hjort.)
Sagaens hovedtema er forholdet mellom Halfdan og kongsdatteren Ingigerd, datter av kong Hergeir i Aldeigjaborg som ble oppfostret hos jarlen Skule i Álaborg (Ålborg i Danmark). Her forekommer det, ifølge Finnur Jónsson[1], urnordiske motivet hvor Ingigerd holder opp sin hanske foran Halfdans øyne og sier at han ikke skal få ro før han finner den hånden som hansken tilhører.
De romantiske stemninger som antydes drukner imidlertid ofte i det Finnur Jónsson beskriver som «uhyrlige udmalinger af kraftprøver og lignende». Sagaen har sannsynligvis opprinnelig sluttet inne i kap. 25. Slutten er, iflg. Jónsson, lagt til senere og innholdet her kan antyde at sagaen er blitt til på Vestlandet på Island.
Referanser
Litteratur
Autoritetsdata
