Hjalmar Rued Holand ble født som Hjalmar Johansen i Hemnes i kommunen Høland[7] (nå Aurskog-Høland) i Akershus. Han var sønn av Johan Jakob Olsen Ruud, snekker og selveier,[7] og Maren Andersdatter, og hadde fem søsken, tre brødre, Ole, Carl og Anders Johansen, og to søstre, Anethe og Helene Johansdatter.[8] Tretten år gammel, sammen med sin eldre søster Helene, immigrerte til Amerika for å bo hos en eldre bror og hans kone som var bosatt i Chicago. Misfornøyd med boordningen forlot Holand byen for å bo hos en annen søster, Annette Johnson, bosatt i Wautoma i Wisconsin. Han etablerte seg og fikk sin akademiske bachelorgrad fra University of Wisconsin i 1898, og fikk sin mastergrad året etter. Holand ble tildelt et Guggenheimstipend i antropologi og kulturstudier i løpet av 1950.[9]
Han var gift med Lillian Holand som døde 14. april 1960.[10] De hadde fire barn, Swanhild (1901–1974); Harold (1906-1975); Ivar (1908-1984); og Vallee (1911-2004). Ved hans død i 1963 hadde Holand fem barnebarn og ni oldebarn.[10] Han utga også en selvbiografi, My First Eighty Years (1957).[11]
Karriere
Holand bodde mesteparten av livet på en gård nær Ephraim i Wisconsin. Hans første abeider handlet om norsk innvandringshistorie til USA fra og med 1908, og lokalhistorie for Door County hvor han skrev et historieverk i to bind om, og som ble utgitt i 1917. Han grunnla og var mangeårig president for fylkets historielag, Door County Historical Society.[12]
Fra 1930 begynte han å gjøre seg til talsmann for teorien om at vikinger hadde kommet til det amerikanske innlandet før Christofer Columbus, særskilt i Minnesota, beviselig ved Kensingtonsteinen. Han gjorde ivrig innsats for å bekrefte ekteheten ved Kensingtonsteinen, sammen med andre påståtte vikingfunn og runer i Nord-Amerika. Selv på 1950-tallet var det akademisk skepsis til ektheten blant annet av lingvistiske grunner, som den da den over 80 år gamle Holand og hans støttespillere hadde vanskeligheter med å akseptere.[13]
Av mer varig verdi er Holand knyttet til hans to bind historie om norsk-amerikansk immigrasjon. Holand brukte mange år på å samle historiene mens han reiste til ulike norsk-amerikanske bosetninger i Midtvesten. Resultatene ble De Norske Settlements Historie utgitt i 1908 og Den Siste Folkevandring Sagastubber Fra Nybyggerlivet i Amerika utgitt i 1930. Begge ble skrevet og utgitt på norsk. Disse verkene er senere oversatt og utgitt på engelsk. Den første var en delvis oversettelse utgitt i 1978, og den andre var en fullstendig oversettelse utgitt i 2006.[10]
Bibliografi (utvalg)
De Norske Settlements Historie (1909)[14] – (utgitt på engelsk som Norwegians in America i 1978; utgitt i Norge som De norske setlementers historie : en oversikt over den norske innvandringen til og bebyggelsen av Amerikas nordvesten fra Amerikas oppdagelse til indianerkrigen i 1862-1865, Stavanger: Per A. Holst forlag, i 2013)[15]
Nils Otto Tank (1909)
History of Door County, Wisconsin (1917)
Old Peninsula Days (1925)
Coon Prairie (1927)
Coon Valley (1928)
Den Siste Folkevandring Sagastubber Fra Nybyggerlivet i Amerika (1930) – (utgitt på engelsk med tittelen Norwegians in America: The Last Migration i 1978;[16] nyutgivelse som History of the Norwegian Settlements i 2006; utgitt i Norge som Den sidste folkevandring i 1930)[17]
Wisconsin’s Belgium Community (1931)
The Kensington Stone (Ephraim, WI: utgitt privat, 1932)
Westward from Vinland (1940) – (gjenutgitt med tittelen Norse Discoveries and Explorations in North America, 982-1362 i 1969)
