I 1572 var han sekretær for kong Sigismund III. Han ble etterhvert urolig over det han oppfattet som ekstrem strenghet i kalvinismen. Rundt 1574 vendte han tilbake til den ortodokse tro.[5] Han giftet seg med Anna av Hołownia-Ostrożec, som han hadde seks barn med.
Tyszkowicz ble distriktsdommer i Brest i 1580 og kastellan (festningsguvernør) i Brest og senator i 1588.[6]
Navneskifte
Han ble født som Adam Tyszkowicz. Etter å ha avlagt munkeløfter i 1592 ble han munk etter konas død, tok han det ortodokse klosternavnet Hypatios (Ipati, også Hypatius, Hipacy). Hans etterfølgere kalte seg Pociej (fra Hipacy). Dette navnet ble tillagt til ham i ettertid. I moderne historiografi blir han utelukkende referert til med dette navnet.[trenger referanse]
Hypatios var en av de mest aktive forkjemperne for en sammenslåing av den ortodokse rutenske[klargjør] kirke i Polen-Litauen og den romersk-katolske kirke.[trenger referanse] I 1595 forhandlet han som representant[klargjør] med kong Sigismund III i Krakow om unionen. Samme år fikk han [[pave Klemens VIII|pave Klemens VIII[klargjør]]] under et besøk i Roma sammen med biskop Kyrill Terlecki av Lutsk. Paven aksepterte deres betingelse om at de beholdt den bysantinske ritus, sine egne liturgiske regler og kalender, og at de ikke ville fremsi filioque-formelen.[klargjør] De var tilbake i Lutsk i mars 1596.[8]
Forent med Roma
Etter unionen i Brest i 1596 forble han biskop av Vladimir, nå i en kirke som var blitt forenet – undert[klargjør] – med Roma. I 1599 ble han utnevnt til ny unert[klargjør] metropolitt av Kiev av kong Sigismund, han ble i 1600 bekreftet i embedet av pave Klemens VIII. Hans hovedsete var i Vilna. Kongen gikk kraftig frem[klargjør] mot ortodokse klostre, broderskap og menighet og overførte mange kirker til den unerte kirke.[trenger referanse]
Hypatios døde i Volodymyr i 1613 og ble gravlagt i krypten til Maria innsovelses katedral.
Skrifter
Flere av Hypatios' polemiske skrifter og traktater har blitt bevart. De gikk fremfor alt inn for unionen og for den unerte kirke i særdeleshet.
^ Sejm-Wielki.pl profil-ID 7.783.44[Hentet fra Wikidata]
^Kniaziowie litewsko-ruscy od końca czternastego wieku, side(r) 133[Hentet fra Wikidata]
^Urzędnicy Wielkiego Księstwa Litewskiego. Spisy, t. VIII, Ziemia brzeska i województwo brzeskie XIV‒XVIII wiek, side(r) 128[Hentet fra Wikidata]
^Pacowie : materyjały historyczno-genealogiczne, side(r) 33[Hentet fra Wikidata]
^Borys, Gudziak (1998). «The Kyivan Hierarchy». I Bert Groen. Four hundred years Union of Brest (1596-1996) : a critical re-evaluation : acta of the congress held at Hernen Castle, the Netherlands, in March 1996. Leuven, Belgium: Peeters. s. 29–32. ISBN978-90-429-0670-9.
^A. Пекар (1996). «Іпатій Потій - провісник з'єднання». Analecta Ordinis S. Basilii Magni. Roma: sumptibus PP. Basilianorum (Sectio II, vol XV (XXI), Fasc 1-4): 151–152.
.jpg)
