Den første historiske henvisningen til Hermokrates er Gelakongressen i 424 f.Kr. hvor han talte for å kreve at de sicilianske grekerne skulle slutte med sin inn byrdes krangling.[4] Han foreslo en koalisjon som til og med ville omfatte ikke–sicilianske byer (i tillegg til noen ikke–greske byer som Karthago) i en allianse mot Athen.
Han ble valgt som en av Siracusas tre strategoi, men ble fjernet fra denne posisjonen etter kort tid på grunn av hans manglende suksess i kampene. Senere var han en av de viktigste rådgiverne til den spartanske generalen Gylippos, og han bidro dermed til seieren over Athen under beleiringen av Siracusa.
Han hadde i 412 f.Kr. stillingen som admiral under slaget ved Kyzikos. I dette slaget ble spartanerne og deres allierte kraftig beseiret av athenerne, og resultatet var at Hermokrates ble lyst i bann «in absentia». Han vendte ikke tilbake til Sicilia før 408. Han døde i gatekamper etter et feilslått kupp i Siracusa i 407 f.Kr.
Ved siden av Thukydides, nevnes Hermokrates av Xenofon[5], Plutark[6] og Polyainos.[7] Hermokrates er en av personene som dukker opp i Platons sene dialoger Timaios og Kritias. Platon kan opprinnelig ha planlagt en tredje dialog kalt Hermokrates, men skrev den aldri. «Ettersom dialogen som skulle bære hans navn aldri ble skrevet, kan vi bare gjette på hvorfor Platon valgte ham. Det er merkelig å tenke på at mens Kritias gjenfortalte hvordan det forhistoriske Athen for ni tusen år siden slo tilbake en invasjon fra Atlantis og reddet middelhavsfolkene fra slaveri, vil Hermokrates huskes av athenerne som mannen som slo tilbake deres eget fremste forsøk på imperialistisk ekspansjon.»[8]
Referanser
^Dizionario di Storia, Treccani's Dizionario di Storia ID ermocrate, besøkt 9. september 2020[Hentet fra Wikidata]
